—Alle snakker om utenforskap, men vi snakker om ulike ting
Samarbeid. Ronny Bones Olsen har jobbet med utenforskap i mange år. Han tror det vil være veldig nyttig med en felles definisjon av hva man snakker om, og samarbeide mer på tvers av ulike instanser. Foto: Tarjei Abelsen
Det er viktig å få en tydelig definisjon på hva utenforskap er, og hva som er de største risikofaktorene – slik at vi kan sette inn tiltak som virker.
Det er en av konklusjonene deltakere som deltok på Oppvekstkonferansen 2026 i Bodø sitter igjen med.
På konferansen presenterte forskningsleder Ragnhild Waldahl fra Nordlandsforskning et stort prosjekt som har som mål å kunne si mer presist hvem som havner i utenforskap – og ikke minst hvorfor.
—Alle snakker om utenforskap, men vi snakker om ulike ting. Hvis vi ikke klarer å beskrive presist hvem vi prøver å nå, klarer vi heller ikke å iverksette målrettede tiltak, sier Ronny Bones Olsen.
Problematisk med uklar definisjon
Olsen er rådgiver for folkehelse og lokal samfunnsutvikling i Nordland fylkeskommune, og har jobbet med utenforskap i ulike roller i over ti år. Han tror innsatsen som gjøres for å jobbe mot utenforskap, går unødvendig bredt ut.
—Det slenges rundt med tall og prosenter fra ulike instanser om omfanget av utenforskap, men det varierer enormt hvem man identifiserer som en del av utfordringen, sier Olsen.
Han mener det er problematisk at vi ikke har en mer presis definisjon.
—Det blir lett å gjøre noe og si at man jobber for å redusere utenforskap, men vi vet ikke om vi lykkes når vi ikke er enige om hvem vi snakker om.
Forskningsprosjekt. Forskningsleder ved Nordlandsforskning, Ragnhild Waldahl holdt en presentasjon om forskningsprosjektet YOUTH, som har som mål å finne en god definisjon på hva utenforskap er - for å kunne sette inn tiltak som virker. Foto: Tarjei Abelsen.
Skal skape klarhet om utenforskap
I sin presentasjonen av forskningsprosjektet Youth Outside Work and Education – Understanding Traits and Hurdles (YOUTH), var dette et sentralt poeng.
Waldahl ba alle i salen svare på hva de definerer som utenforskap, og ensomhet var det flest svarte.
— Det var få spørrende ansikt i salen, utenforskap oppleves som et selvforklarende begrep. Men det blir fort en sekkebetegnelse som rommer svært ulike forståelser av hvem som er målgruppa. Om vi som samfunn skal forebygge ensomhet krever det helt andre tiltak enn om vi skal få flere inn i arbeid, sier Waldahl.
Mens man i Danmark har funnet ut at den reelt sett er rundt 2,7 prosent som virkelig trenger hjelp, opererer man i Norge med helt ulike tall etter som hvem du spør og hvordan du definerer utenforskap – som du kan se av eksempelet under:
Ulike tall. Utenforskap har ingen klar definisjon, og ulike instanser opererer med forskjellige definisjoner og tall.
—Vi har fått penger til et prosjekt hvor vi skal se på dette, og de tre–fire neste årene skal vi prøve å få gjort noe med dette, sier Waldahl.
Norges forskningsråd har gitt 12 millioner kroner til prosjektet, som skal etablere en database med relevant data, som vil gjøre det mulig å lage en beregning av hva som er risikofaktorene for utenforskap i Norge.
Spent på resultatene
Det synes kommunalsjef for Oppvekst, kultur og integrering i Dønna kommune, er interessant informasjon å få i arbeidet:
—Det blir spennende å høre når vi får data på norske forhold.
—Jeg tror det er viktig. Det er mange risikofaktorer, å finne de viktigste kan gjøre det enklere å sette inn tiltak, heller enn å tro at alle risikofaktorene kan føre til utenforskap, sier Mette Anfindsen.
Dønna kommune har siden 2024 hatt en plan om tidlig innsats.
—Vi ser på sårbare barn og unge og hvordan vi jobber tverrfaglig rundt dem, og hvordan vi organiserer oss og hvilke arenaer vi møter dem på, forklarer Anfindsen.
Gruppeoppgave. Etter halvannen dag med faglig foredrag satt denne gjengen pris på å få oppgaver til diskusjon. Fra venstre:Weronica Gratland (familiekoordinator, NAV Bø), Kaja Tungseth (familiekoordinator, NAV Sortland), Hege Antonsen (kommunalsjef oppvekst og kultur, Herøy kommune) og Mette Anfinsen (kommunalsjef oppvekst, kultur og integrering, Dønna kommune).
Kan undersøke alle lokalt
Hun sier man i Dønna har jobbet systematisk over tid problematikken, og hun tror man lokalt på Helgeland kan finne ut mye om egne forhold – også før man har de nasjonale tallene.
—Vi har så små kommuner at vi faktisk kan undersøke hvor det er blitt av alle våre ungdommer etter at de gikk ut av skolen, med å ringe rundt, sier Anfindsen.
Hun viser til nabokommunen Leirfjord som gjorde nettopp det – prøvde å finne ut hva som lå bak de høye tallene de hadde for utenforskap i kommunen.
—Da de var ferdige var det kun to personer som var definert som noen man kunne gjøre tiltak for, sier Anfindsen.
Utenforskap. Dette er ordene som fagfolkene på Oppvekstkonferansen forbinder med utenforskap.
—Vi har behov for alle
Ronny Bones Olsen er gjennom fylkeskommunen med å arrangere årets Oppvekstkonferanse, og han har klare forhåpninger om hva deltakerne skal ta med seg hjem.
—Jeg håper først og fremst at de har fått en større forståelse og ny innsikt i at vi må ta et kraftigere tak i å inkludere flere, sier Olsen.
Han viser til en av forelesernes utsagn om at «legger vi til rette for de svakeste, vil det gavne oss alle».
—Vi har få ungdommer i Nordland, men vi har behov for alle. Vi kan ikke leve med at så mange ikke får anledning til å bidra, sier Olsen, og fortsetter:
—Hvis vi gjør det vi alltid har gjort, vil vi få de samme resultatene. Vi må finne nye måter å jobbe på og bli flinkere til å jobbe sammen, sier Olsen.
Oppvekstkonferansen 2026 ble arrangert av Nordland fylkeskommune, Statsforvalteren i Nordland, Nord universitet, Kommunesektorens organisasjon (KS) og Nordlandsforskning.