Kan vi stole på sykepleierne?

Illustrasjonsfoto sykepleiere. Foto: Universitetssykehuset Nord-Norge
Illustrasjonsfoto: Per-Christian Johansen / Universitetssykehuset Nord-Norge

Skal vi stole på at sykepleierne som tar seg av pasientene, vet hva som er best for dem? – Nei, sier forsker.

Lytring: Kan du stole på en sykepleier?

Hvor: Stormen bibliotek
Når: 19. oktober 19:00 - 20:30

Gratis inngang

I panelet: 

  • Ann-Kristin Moldjord, ordførerkandidat og gruppeleder for Bodø Arbeiderparti
  • Christian Lo, forsker ved Nord universitet og Nordlandsforskning
  • Anne-Marie Isaksen, sykepleier i Balsfjord
  • Trude Hartviksen, forsker ved Senter for omsorgsforskning

Debattleder: Stein Sneve, Avisa Nordland

Se debatten direkte på Lytrings hjemmeside

Torsdag 19. oktober inviterer Lytring til debatt om tillit, kvalitet og makt i Stormen bibliotek i Bodø. Vi spør: Kan du stole på en sykepleier?           

Bakgrunnen for debatten er regjeringens tillitsreform. Reformen skal gi bedre tjenester til innbyggerne gjennom å gi større faglig frihet til dem som jobber i førstelinjen i staten og kommunene. Altså skal fagfolk som sykepleiere slippe stoppeklokkeregime og skjemavelde, og få mer makt til å ta avgjørelser på egen hånd.

Anne-Marie Isaksen ønsker en slik utvikling velkommen. Hun har jobbet 14 år som sykepleier i Tromsø kommune og Balsfjord kommune og opplever at tilliten til de som møter pasientene i hverdagen, har blitt stadig mindre.

– Jeg har jobbet som distriktssykepleier hele min karriere. Da jeg begynte, var holdningen at vi som jobbet nærmest pasientene i det daglige, hadde lettest for å se og dokumentere behovene deres, sier Isaksen.

– Vi utredet hjelpebehovene i samarbeid med både pasienter og deres pårørende. Og vi gjorde selv papirarbeidet.

 

Falskt inntrykk av hjelpebehovet

Men gradvis tok stoppeklokkeregimet over. Etter hvert måtte man ha spesialutdannelse for å skrive en saksutredning og sykepleierne i distriktet hadde ikke denne kompetansen.

– Saksbehandlerne måtte gjerne kjøre en time for å komme til pasienten og hadde kanskje en time til rådighet for å kartlegge behovene, sier Isaksen.

– Men i slike situasjoner vil gjerne pasientene prøve å gi et godt inntrykk og fremstå friskere enn de egentlig er. Dette kunne føre til et falskt inntrykk av hjelpebehovet.   

Isaksen er nå opptatt av at tilliten skal komme tilbake til de som kjenner pasientene.

– Vi må tilbake til slik det var før. Tillitsreformen handler om å stole på oss som er nærmest pasientene. Det er vi som sitter på kompetansen, sier hun.

 

Fra grøft til grøft

Trude Hartviksen er forsker ved Senter for omsorgsforskning. Hun er ikke enig i at hver enkelt sykepleier skal ta avgjørelsene kun etter egen vurdering.

– Om du spør meg om vi kan stole på sykepleierne, er svaret mitt nei, sier Hartviksen.

– Det gjelder ikke bare sykepleiere, men også leger, hjelpepleiere og ergoterapeuter, som meg selv. Grunnen er at det er forskjell på sykepleiere. Noen har høy kompetanse, mens andre har lav kompetanse, vi har ulike personlige egenskaper, holdninger og verdier.

Men er omsorgsforskeren tilhenger av at stoppeklokka skal styre pasientbehandlingen?

– Noen kommuner sverger til new public management- filosofien, der hver oppgave har sin tilmålte tid og stoppeklokka tas i bruk. Da mener jeg man havner i motsatt grøft, sier Hartviksen.

– Forskning viser at en god løsning er å jobbe teambasert og kunnskapsbasert, der flere personer med ulik fagbakgrunn kan bryne seg på hverandre og tilby ulike perspektiver. Avgjørelsene bør tas på grunnlag av forskning, erfaring og brukerkunnskap tilpasset den konteksten man befinner seg i. Dette fungerer bedre enn at ansvaret for viktige avgjørelser skal hvile på enkeltpersoner. 

 

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev