Skolenedleggelser skaper dype sår – forskere peker på én avgjørende årsak
Bedre prosesser. Mye konflikt kan unngås om kommuner lykkes med bedre prosesser i forbindelse med skolenedleggelser Foto:iStock
Måten skolenedleggelser gjennomføres på kan gjøre mer skade enn selve nedleggelsen.
En ny rapport fra Telemarksforsking og Nordlandsforskning viser at dårlige prosesser kan skape dype konflikter i lokalsamfunn, med tidvis store personlige konsekvenser for dem som står midt i dem.
– Vi har intervjuet folk som mer enn fem år etter fortsatt er sterkt følelsesmessig berørt av saken, sier prosjektleder Hanna Nyborg Storm hos Telemarksforsking.
Samtidig peker forskerne på noe som bryter med mange av forestillingene i debatten:
Selve nedleggelsen er ikke nødvendigvis det som gjør mest skade.
Elevene klarer seg bedre enn fryktet
Rapporten viser at konsekvensene av skolenedleggelser ofte er mindre dramatiske for elevene enn mange frykter.
– Det er vanskelig å se at skolenedleggelser fører til varige endringer i elevenes prestasjoner og læringsutbytte. Den mest sårbare fasen er selve overgangen, og hvor krevende den blir, avhenger i stor grad av hvordan prosessen gjennomføres, sier Lea Louise Videt, forsker ved Nordlandsforskning.
Det betyr ikke at endringene er uproblematiske. Sosiale relasjoner og trivsel kan påvirkes, særlig på kort sikt. Lange reiseavstander og lange skoledager kan også være en belastning for enkelte elever.
Men bildet er mer nyansert enn det ofte fremstilles.
Lea Videt, forsker:
“Mer helhetlige prosesser vil bidra til å få ned konfliktnivået og flytte fokuset over på hvordan dette kan være utvikling, og ikke rene kutt”
Skolen er mer enn skole
En viktig forklaring på hvorfor reaksjonene rundt skolestrukturendringer blir så sterke, ligger i skolens faktiske betydning for lokalsamfunnet, mener forskerne.
– Skolen er en viktig møteplass, en identitetsbærer og et samlingspunkt i lokalsamfunnet. Når den forsvinner, mister man mer enn et undervisningstilbud, sier Storm.
Dermed blir konfliktene også mer enn en diskusjon om økonomi og kvalitet. De handler om tilhørighet, framtidstro og hva slags lokalsamfunn man ønsker å være en del av.
Derfor oppstår konfliktene
Analysene forskerne har gjort viser at måten skolenedleggelser ofte gjennomføres på i dag, er en hovedårsak til at konfliktene blir så store.
Forskerne beskriver prosessene som en form for «demokratisk stresstest», der spørsmål om økonomi, lokaldemokrati, identitet og framtidstro kolliderer.
Prosessene oppleves ofte som for snevre og ensrettede, for sene og for lite inkluderende, samtidig som endringer i skolestrukturen oppleves som både inngripende og irreversible.
Når beslutningene fremstår som ferdig konkludert, og diskusjonen reduseres til økonomi, svekkes tilliten og konfliktnivået øker.
I flere saker fører dette til voldsom mobilisering som ofte gjør at saken utsettes over tid. Resultatet er langvarige og fastlåste prosesser, der både innbyggere, administrasjon og politikere havner i krevende roller.
– Når tilliten svekkes, drar prosessene ut i tid, og beslutningene tas først når det ikke finnes andre alternativer. Det bidrar til høyt konfliktnivå, sier Ragnhild Holmen Waldahl, forsker hos Nordlandsforskning.
Kan dempe konfliktene betydelig
Samtidig viser forskningen at konfliktnivået kan reduseres betydelig.
Nøkkelen ligger i hvordan prosessene organiseres.
Når kommunene involverer tidlig og ser skolestruktur i en større sammenheng, oppleves prosessene som bedre.
I slike tilfeller blir ikke skolenedleggelse stående som et isolert kutt, men som ett av flere virkemidler i utviklingen av kommunen.
– Derfor er en av våre anbefalinger at disse prosessene tas inn i samfunnsplanen i kommunene, og blir gjenstand for en bredere planlegging av hva slags kommune og samfunn man ønsker seg, sier Storm.
En slik tilnærming kan bidra til en felles forståelse av framtidige utfordringer og muligheter, selv om uenighet om konkrete løsninger består, mener forskerne.
– Mer helhetlige prosesser vil bidra til å få ned konfliktnivået og flytte fokuset over på hvordan dette kan være utvikling, og ikke rene kutt, sier Videt.
Ledet prosjektet
Hanna Storm hos Telemarksforsking har ledet prosjektet om skolenedleggelser.
En ny virkelighet for skolestrukturen
De siste 20 årene er over 900 grunnskoler lagt ned, særlig i distriktene. Men bildet er i ferd med å endre seg.
I mange av de minst sentrale kommunene gjenstår det nå bare én kommunal skole.
– I slike tilfeller handler det ikke lenger om å legge ned én av flere skoler, men hvordan man i det hele tatt skal sikre et godt skoletilbud og et levedyktig lokalsamfunn framover, sier Storm.
Samtidig peker forskerne på at omstillingspresset i økende grad er i ferd med å flytte seg til mer sentrale kommuner, der strukturendringer kan bli en del av diskusjonen om ressursbruk og kapasitet framover.
Ikke bare negativt
Selv om konfliktene kan bli dype, viser rapporten også at utfallet ofte ikke er så dramatisk som mange frykter.
– For en del lokalsamfunn har nedleggelsen ført til at bygda har samlet seg og det har skapt mer samhold, sier Storm.
Hvordan det går, avhenger i stor grad av hvordan prosessen håndteres, og hvordan lokalsamfunnet selv svarer på utfordringene.
Sju anbefalinger for gode prosesser
Men det finnes tiltak kommunene kan gjøre for å legge til rette for så gode prosesser som mulig. Forskerne har i rapporten, med bakgrunn i analyser og funn fra casestudiene, identifisert sju anbefalinger som kan hjelpe kommuner som står overfor strukturendringer med å få til gode prosesser.
Rådene er:
1. Tidlig og tydelig problemforståelse
2. Reell og tidlig medvirkning
3. Systematisk og etterprøvbar vurdering av barnets beste
4. Helhetlig vurdering av konsekvenser for lokalsamfunn
5. Realistisk vurdering av økonomiske gevinster
6. Planlegging av overgangstiltak og avbøtende tiltak
7. Langsiktig og helhetlig planlegging av skolestruktur.
I media:
Utdanningsnytt: Dette er konsekvensene av skolenedleggelser
NRK Nordland: Prosjektleder på morgensendingen til NRK Nordland.