KI tas i bruk i kommunene uten klare retningslinjer

KI-utfordringer. Små distriktskommuner har unike utfordringer når det kommer til å ta i bruk KI, Nordlandsforskning har laget en rapport som kommer med anbefalinger for veien videre. Her ved forskerne Daniel Weiss og Raj Kumar Thapa. Foto: Tarjei Abelsen

Ifølge regjeringen skal offentlig sektor ta i bruk KI for å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt innen 2030. Men distriktskommuner i Nordland mangler både ressurser og retningslinjer.

Tekst: Thoralf Fagerthun

Rapporten «Kunstig intelligens i distriktskommunale helse- og omsorgstjenester: Praksiser, mulighetsrom og behov for ansvarlig implementering», utarbeidet ved Nordlandsforskning, rapporten peker på et tydelig gap mellom nasjonale ambisjoner og kommunenes kapasitet til å ta teknologien i bruk.

– Mange distriktskommuner mangler både tid, struktur, retningslinjer og kompetanse for å implementere KI, sier seniorforsker Iselin Silja Kaspersen.

– I tillegg har noen kommuner mange godt voksne ansatte som kan kvie seg for å ta i bruk KI, fordi det er ukjent og at de er usikre på om de har kunnskapen til å ta i bruk KI på en trygg måte.  

Støtte til videre arbeid

Forskningsprosjektet bak rapporten er initiert og finansiert av Stiftelsen Nordlandsforskning, som har sett et behov for mer kunnskap om hvordan KI kan bli en del av kommunale helse- og omsorgstjenester i distriktet.

– KI er løftet frem i nasjonale strategier som et sentralt virkemiddel for å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt i helse- og omsorgssektoren, sier Daniel Weiss, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

– Men distriktskommunene har en rekke utfordringer som gjør implementeringen av KI vanskelig, for eksempel små staber med begrenset kapasitet, mangel på teknologikompetanse og sårbar infrastruktur, som dårlige veier og ustabilt strømnett og internett hos brukere ved dårlig vær.

Rapporten bygger på intervjuer i kommunene Beiarn og Vestvågøy, samt en spørreundersøkelse i 20 små og mellomstore kommuner i Nordland og en gjennomgang av relevante styringsdokumenter.  

– Målet er å gi et kunnskapsgrunnlag som både kommuner, nasjonale myndigheter, helsepersonell og andre kan bruke i det videre arbeidet med strategisk ansvarlig implementering av KI i helse- og omsorgstjenestene, sier Weiss.

Utydelige retningslinjer

Nordlandsforsknings undersøkelser viser at en god del kommunalt ansatte allerede har tatt i bruk KI, mange uten å være klar over det selv.

– De ansatte gir uttrykk for at de er usikre på hva som regnes som KI, og mange bruker KI uten å være klar over det. Teknologien ligger skjult i søkemotorer, og i enkelte journalsystemer og administrative verktøy, sier Kaspersen. 

– I tillegg brukes KI-tjenester som ChatGPT og Copilot til å utforme tekst, for eksempel i saksutkast og dokumentasjonsarbeid. Dette skjer gjerne på eget initiativ, siden retningslinjer for bruk av KI ofte mangler.

Iselin Kaspersen:

“Helsepersonell er bekymret for at det kan skje feil når bruk av KI møter aspekter som har betydning for pasientsikkerheten”

Rapporten viser at de fleste ansatte opplever at kommunen deres ikke har klare retningslinjer for bruk av KI. Spørreundersøkelsen avslører at bare 11 prosent oppgir at deres kommune har tydelige retningslinjer, mens 43 prosent ikke vet.

– Dette skaper en situasjon der ansatte verken vet hva som er lov eller hva som er trygt, sier Kaspersen.

Betinget tillit

De kommuneansattes tillit til kunstig intelligens varierer. Administrativt ansatte er nokså positive, mens helsepersonell er mer skeptiske. Totalt sier 71 prosent av kommuneansatte at de stoler på KI, men bare om systemene er kvalitetssikret av en fagperson.

– Helsepersonell er bekymret for at det kan skje feil når bruk av KI møter aspekter som har betydning for pasientsikkerheten, sier Kaspersen.

– Selv om de er positive til at KI i mange tilfeller kan gi bedre brukeropplevelser, er de også bekymret for at KI vil erstatte menneskelig kontakt, noe de mener vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene betydelig.

Ideell kommunestørrelse

Rapporten indikerer også at kommunestørrelse kan ha betydning for evnen til å sikre ansvarlig implementering av KI. Nordlandsforsknings rapport viser at den minste kommunen, Beiarn, sliter med små fagmiljøer, høyt trykk på ansatte, økende andel eldre og manglende ressurser. Samtidig ser vi at den mellomstore kommunen, Vestvågøy, har rom til å sette av ressurser og jobbe mer systematisk med innføringen.

– Tidligere rapporter har trukket frem at mellomstore kommuner er ideelle for å ta i bruk KI. De er store nok til å ha nødvendige ressurser, fagmiljø og digital kompetanse og samtidig er de små nok til å ha korte beslutningsveier, sier Weiss.

– Vestvågøy har allerede implementert KI-baserte velferdstjenester, sier han og trekker frem tjenesten «Nattugla», som analyserer bevegelsesmønstre hos beboere i omsorgsboliger og kan oppdage fall og annen potensielt skadelig aktivitet.

Samtidig har kommuneledelsen i Beiarn vedtatt at KI ikke skal brukes i jobbsammenheng, som et føre-var-tiltak.

Nasjonal støtte nødvendig

Distriktskommuner i Nordland har altså en vei å gå før KI blir en god og effektiv hjelper i arbeidshverdagen. Rapporten har flere forslag til hvordan situasjonen kan bli bedre.

–  Vi anbefaler en ansvarlig og gradvis innføring av KI, med tydelige retningslinjer og menneskelig kvalitetssikring, der ledelsen først klargjør hva som ansees som KI, sier Kaspersen.

Opplæring av ansatte og ledere, driftssikre og kvalitetssikrede løsninger og krav til at teknologien aldri må erstatte menneskelig omsorg, er også viktige aspekter.

– Det er dessuten avgjørende at nasjonale myndigheter bidrar med rammer og støtte til kommunal implementering for at KI virkelig skal komme befolkningen i distriktene til gode, sier Kaspersen.