Fra å famle i blinde til målrettet arbeid mot skolefravær
Lærerikt. Prosjektleder og lærer Jørgen Lynghei og rektor Hilde Thoresen ved Rana ungdomsskole, har lært mye av å lede et forskningsprosjekt på fravær ved egen skole. Foto: Rana ungdomsskole
Rana ungdomsskole slet med høyt og bekymringsfullt fravær. Etter et forskningsprosjekt der skolen vendte blikket mot egen praksis, har andelen elever med omfattende fravær blitt kraftig redusert.
I 2018 åpnet Rana ungdomsskole og ble med sine om lag 900 elever Norges største ungdomsskole. Fire bynære skoler ble slått sammen til én storskole. Allerede det første året fikk skolen en stor bekymring: stadig flere elever dukket ikke opp på skolen. Om dette skyldtes sammenslåingen, eller om økende fravær allerede var en tendens, vet skoleledelsen fortsatt ikke.
— Det føltes som at vi stod i ei elv og dro opp den ene saken etter den andre, forklarer Hilde Thoresen, en av tre rektorer ved skolen.
Så kom Covid.
Fakta:
Raus er et prosjekt der Rana ungdomsskole har jobbet med å knekke koden på utfordrende skolefravær.
RAUS står for “Reduksjon Av Utfordrende Skolefravær”.
Prosjektet har hatt som mål å utvikle kunnskap og konkrete tiltak som kan redusere utfordrende skolefravær blant elever i grunnskolen.
Dramatisk økning etter pandemien
Da skolen åpnet for normal undervisning etter pandemien, ble utfordringene enda tydeligere.
— Etter Covid fikk vi en dramatisk økning i skolefravær, der det var enda vanskeligere å få elevene tilbake til skolebenken, sier Thoresen.
Ungdomsskolen hadde den gang opp mot ti elever som var helt ute av skolesystemet, og fremgangen var liten. Samarbeidet med hjemmene var vanskelig.
— På det meste hadde syv prosent av elevene våre et så omfattende fravær at vi hadde satt inn tiltak. Det var veldig krevende saker, sier Thoresen.
Noe måtte gjøres.
— Vi tenkte at det kunne ikke bare være vi som stod i denne elva av saker. Dette må være et samfunnsproblem som vi må ta tak i, sier Thoresen.
Da bestemte skolen seg for å gjøre noe annerledes.
Søkte hjelp utenfra
Skolen tok kontakt med Kunnskapsparken Helgeland, som koblet dem til Regionalt forskningsfond (nå nedlagt) og Nordlandsforskning.
— Vi hadde egentlig ikke tro på at dette var en aktuell problemstilling for et forskningsprosjekt, men forskerne tok bunntenning på ideen, sier Thoresen.
Nordland fylkeskommune tente også på ideen, og i samarbeid med Nordlandsforskning ble en søknad laget.
Forskningens rolle i prosjektet
Forsker Lea Louise Videt ved Nordlandsforskning forklarer at prosjektet har tatt utgangspunkt i eksisterende forskning på skolefravær, som er blitt oversatt til praksis gjennom foredrag og workshops med skolens ansatte.
«Vi har jobbet tett med lærerne for å diskutere egne holdninger og forståelser av hva som ligger bak bekymringsfullt skolefravær»
Parallelt har forskerne fulgt skolens utviklingsarbeid gjennom intervjuer og fokusgrupper, for å undersøke hvordan arbeidet påvirker praksis og problemforståelse.
— Et gjennomgående funn i forskningen er at skolen ofte forklarer fravær med forhold hos elev og hjem, mens foreldre peker på skolen. Rana ungdomsskole har i større grad tatt et oppgjør med denne skyldfordelingen, sier Videt.
Hun understreker at forskningen også viser at årsakene til skolefravær som regel er sammensatte.
— Det er sjelden én forklaring. Derfor må hver sak forstås individuelt, og tiltakene må tilpasses den enkelte elev, sier Videt.
Givende prosjekt. Skoleforsker Lea Louise Videt opplever ofte at det er vanskelig å rekruttere skoler i forskningsprosjekter. Derfor var det ekstra givende å jobbe Rana ungdomsskole, som selv ledet forskningsprosjekt om egen praksis.
Ledet prosjektet selv
— Vi hadde aldri klart det uten samarbeidet med Nordlandsforskning. Vi jobber i skole og kan skrive, men det var avgjørende å få hjelp med søknaden, sier rektor Hilde Thoresen.
Lærer Jørgen Lynghei kom tidlig inn og ble prosjektleder. Selv om forskere spisset problemstillingen, var det Rana ungdomsskole som ledet prosjektet.
— Det vi har gjort i dette prosjektet er å vende blikket innover mot oss selv, og se hva vi kan utrette innenfor rammene vi har. Satt på spissen har vi gått fra å tenke at feilen er hos andre, til å heller fokusere på hva vi kan gjøre, sier Lynghei.
Sakene er blitt enklere å håndtere for skolen, selv om hver sak har sine unike utfordringer.
— Vi har blitt utfordret på samarbeidet med hjemmene og hvordan vi kan få til overgangen fra barneskole til ungdomsskole på best mulig måte, sier Lynghei.
— Det er nok noen foreldre som helst skulle sett at vi gjorde mer for ungdommen deres, men sakene vi har nå preges ikke av konflikt, men av gjensidig respekt og samarbeid, sier rektor Thoresen.
Tryggere håndtering
Lynghei opplever at Rana ungdomsskole som organisasjon er nysgjerrig på egen praksis og endringsvillig, og at forskningsprosjektet har bidratt godt til dette.
Skolen har blant annet etablert møtetid for diskusjoner om fravær og jobbet med planlegging som del av utviklingsarbeidet.
— Selvfølgelig har vi uenigheter, men gode diskusjoner har også verdi, sier Lynghei.
Han mener det er blitt tryggere å snakke åpent om fravær i kollegiet, og å akseptere at man ikke alltid vet hva som er best å gjøre.
«Jeg opplever at vi fra å famle i blinde nå står tryggere i rutiner, og lærere står tryggere i møte med fraværssaker.»
Mer ro i sakene
Både rektor og lærer mener skolen ikke er i mål; de har fortsatt elever som nesten ikke er på skolen.
— Samtidig tror jeg vi har en annen ro når vi jobber med sakene. Vi tør å gi elever og foreldre det rommet de trenger, i stedet for å tre løsninger over hodet på dem, sier Thoresen.
Tidligere meldte ungdomsskolen fraværssaker til barnevernet, men dette har de nå helt sluttet med, i tråd med klar beskjed fra barne- og familiedepartementet.
— Det er misbruk av offentlige ressurser, mener Thoresen nå.
Mange kommuner varsler rutinemessig, og det preger samarbeidet mellom skole og hjem negativt.
— Om eleven ikke vil komme på skolen, er det ganske åpenbart at de ikke har det trygt og godt. Da må vi undersøke hvorfor og sette inn tiltak dersom læringsmiljøet er utrygt, sier hun.
Resultater etter tre år
Fra å ha fraværssaker med tiltak på 7 prosent av elevene i 2022, var dette tallet kommet ned i 2,3 prosent for skoleåret 24/25.
Lynghei mener skolen tidligere var rigid i sakene. Nå er fokuset flyttet fra ytre faktorer til hva skolen kan gjøre.
— Vi har blitt opptatt av hvordan vi kan skape bevegelse i sakene. Før hadde vi elever som ikke var på skolen i det hele tatt, og ingenting skjedde. Nå har vi møtepunkter og noe å bygge videre på, forklarer Lynghei.
Alle fraværssaker er fortsatt unike og komplekse, og noen saker er krevende.
— Det er fortsatt utfordrende å være lærer og stå i disse sakene, sier Lynghei.
Forskningsprosjektet har hjulpet skolens ansatte med å bli tryggere på hva de gjør, og hvorfor.
— Det har vært veldig trygt og godt å ha Nordlandsforskning i ryggen, sier Lynghei.
— Vi sitter på løsningen
Thoresen mener forskningsprosjektet har vært positivt for skolens omdømme.
— Det har vært spennende og har samlet oss som organisasjon, sier Thoresen.
— Raushet er på en måte blitt Rana ungdomsskole. Når vi spør hundre lærere om vi har blitt rausere i møte med skolefravær, får vi unisont ja.
Thoresen anbefaler andre skoler å søke samarbeid med forskere ved problemstillinger de har problemer med å løse.
Lynghei understreker at løsningen først og fremst ligger i å vende speilet mot seg selv.
—Vi sitter på løsningen. Vi kan jobbe mer aktivt med skolemiljø og undervisningspraksis for å skape et mer inkluderende klasserom. Det er et kontinuerlig arbeid for hele skole-Norge, sier Lynghei.
Bevegelse i alle saker
For rektoren var noe av lærdommen av prosjektet uventet.
— Jeg er overrasket over hvor mye effekt en holdningsendring har på disse individsakene, sier Thoresen.
Fortsatt har 2-3 prosent av elevene ved skolen høyt fravær og tiltak, mot syv prosent da de startet. Men skolen har ingen elever som er helt borte.
— Vi har bevegelse i alle sakene, og antall elever med tiltak er kraftig redusert, selv om det har gått litt opp igjen nå. Fraværet varierer, men er vesentlig lavere enn før, sier Thoresen.
For prosjektleder Lynghei er det spenning knyttet til hvordan fraværet utvikler seg i årene som kommer.
— Dette er et langsiktig arbeid som må følges over tid, og dette må ikke bli en «happening», sier Lynghei.
Godt utgangspunkt for endring
Raushetsmentaliteten har bidratt til bedre samarbeid med hjem og andre instanser.
— Vi er avhengige av hverandre. Rausheten utfordrer oss til å søke utenfor egen praksis, sier Lynghei.
— Mitt råd til andre rektorer med bekymringsverdig fravær? Tørr å se på egen praksis. Der får du gjort mest, sier rektor Hilde Thoresen.
Skoleforsker Lea Videt synes det har vært givende å jobbe med Rana ungdomsskole, spesielt fordi skolen selv har vært motivert til endring.
Normalt sliter forskerne med å få skoler til å stille opp og gi tilgang.
— Her var det omvendt. Rana Ungdomsskole tok kontakt og ønsket å bli forsket på, og ønsket selv en kunnskapsbasert utvikling. Det er et godt utgangspunkt for et forskningsprosjekt og for et vellykket skoleutviklingsprosjekt, slår forskeren fast.