Foto: Karoline O.A. Pettersen

Aktiv og meningsfylt hverdag

Velferd
Client
Steigen kommune
Led by
Nordlandsforskning
Timespan
-

Hva må gjøres for å styrke den sosiale omsorgen i kommunenes eldreomsorg? Hva skal til for å sikre eldre tjenestemottakere en aktiv og meningsfylt hverdag?

Prosjektet "Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner" er et samarbeid mellom Steigen kommune, Deatnu/Tana kommune og Nordlandsforskning hvor formålet er å tilrettelegge for en aktiv og meningsfylt hverdag for kommunenes hjemmeboende eldre. I tråd med anbefalingene i rapporten Hvordan ivaretas den sosiale omsorgen? har Steigen og Deatnu/Tana iverksatt et innovativt arbeid i helse- og omsorgssektoren hvor formålet er å tilrettelegge for en aktiv og meningsfylt hverdag for kommunenes hjemmeboende eldre. Nordlandsforskning skal bistå med kunnskapsutveksling og læring underveis i prosessen, samt dokumentasjon og formidling av erfaringer og gode løsninger. På denne måten skal prosjektet bidra til en av hovedmålsetningene i stortingsmeldingen «Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre», hvor det slås fast at aktivitet og fellesskap er to av fem sentrale områder hvor dagens tilbud til eldre ofte svikter, men hvor det fremover skal gjøres en koordinert innsats.

Prosjektet bygger på erfaringer og samarbeid fra prosjektet "Å eldres hjemme" (Ageing at home) som ble gjennomført mellom 2016-2019. Les mer om resultatene fra dette prosjektet her.

Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond Nord (RFF Nord)

Steigens utviklingsprosjekt

Prosjektet «Sosial omsorg i hjemmetjenesten» i Steigen kommunen ble gjennomført mellom 2018 og 2020. Prosjektets målsetninger handlet om å fremme trygghet og trivsel og forebygge sosiale problemer ved å tilrettelegge for en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Prosjektet ble finansiert av kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen i Nordland. Ergoterapeut Ann Rita Vestvatn ledet prosjektet. Prosjektet var rettet inn mot kommunens hjemmetjeneste, og det ble jobbet systematisk fire konkrete tiltak: 1. Styrking av primærkontaktfunksjonen med sikte på å styrke den sosiale omsorgen, 2. faglig utvikling blant hjemmehjelpene med fokus på sosialt omsorgsarbeid og faglig ansvar og tilhørighet i hjemmetjenesten, 3. kartlegging, koordinering og spredning av informasjon - til hjemmeboende og beboere på sykehjemmet - koordinere og spre informasjon om sosiale aktiviteter og arenaer i Steigen og 4. etablering av team for sosial omsorg med det formål å samle nøkkelpersoner i omsorgstjenesten og frivilligheten som med sine ulike perspektiver og kompetanser kan bidra til å styrke arbeidet med sosial omsorg. I rapporten "Sosial omsorg i hjemmetjenesten" gir Ann Rita Vestvatn (2020) en grundig beskrivelse av prosjektets målsetninger, hva som ble gjort og hva som ble oppnådd, hvilke utfordringer man møtte på i prosjektarbeidet og anbefalinger for veien videre etter at prosjektet er avsluttet.

Tana/Deatnus utviklingsprosjekt

Prosjektet «Tverrfaglige aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet i Deatnu/Tana» ble gjennomført i 2019-2021, og prosjektets målsetning var å fremme trygghet, trivsel samt forebygge sosiale problemer, særlig ved aleneboende seniorer får en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre på tvers av generasjoner og bygder. Prosjektet var finansiert av Helsedirektoratet under tilskuddsordningen «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet». Mariann Lindi var prosjektleder. Hovedaktiviteten i dette prosjektet har vært å etablere bygdekafeer de ulike bygdene i Tana. Kafeene har vært rettet mot hjemmeboende eldre og andre grupper som trengte et aktivitetstilbud på dagtid. Balansetrening i regi av frisklivssentralen og matlaging var viktige aktiviteter som dannet utgangspunktet for denne sosiale møteplassen. Gjennomføringen av prosjektet ble selvfølgelig sterkt preget av koronasituasjonen i 2020 og 2021. Den 11. mars stengte bygdecafeene ned, i likhet med nesten all aktivitet i hele landet. I lengre perioder i 2020 og 2021 ble imidlertid bygdecafeene gjenåpnet. Et viktig grep for å muliggjøre dette var at arrangementene i stor grad ble gjennomført utendørs og i henhold til gjeldende smittevernrutiner. Utendørs arrangementer viste seg å ikke bare være et godt grep for å tilby sosial omsorg i en ekstraordinær situasjon, men tydeliggjorde også hvor meningsfylte og helsefremmende utendørsaktiviteter er. Andre prosjektaktiviteter har vært å etablere et tverrfaglig team for å koordinere arbeidet. Det var også en målsetning om å tilby skolering i sosial omsorg for ulike grupper ansatte.