SEASCAPE er et forskningsprosjekt som skal utvikle kunnskapsgrunnlaget for å bruke sjøørret som indikator i Trafikklyssystemet for norsk oppdrettsnæring.

En sentral utfordring i forvaltningen av kystsonen er å finne balansen mellom bevaring og bruk av ressurser. I Norge er lakseoppdrett den nest største eksportnæringen, men det er økende bekymring for bærekraften i næringen. Sjøørret er særlig sårbar for miljøpåvirkninger fra oppdrett.

Det pågår arbeid med å inkludere sjøørret som en bærekraftsindikator i Trafikklyssystemet, som er Norges verktøy for regulering av produksjonsvolum i oppdrettsnæringen. Samtidig finnes det fortsatt viktige kunnskapshull knyttet til sjøørretens vandringer i havet, overlevelse og vekst, og hvordan disse påvirkes av oppdrett. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne ta arten i bruk i forvaltningssystemet.

SEASCAPE benytter en tverrfaglig tilnærming som kombinerer økologi og samfunnsvitenskap, og legger til rette for bred involvering fra forvaltning, næringsaktører og allmennheten. Målet er å dekke sentrale kunnskapsbehov og bidra til beste praksis i marin arealplanlegging, slik at utviklingen av havbruksnæringen kan skje på en bærekraftig måte.

Hoved- og delmål for prosjektet
SEASCAPE benytter en tverrfaglig tilnærming som kombinerer økologi og samfunnsvitenskap for å tette sentrale kunnskapshull. Prosjektet legger opp til bred involvering fra forvaltning, næringsaktører og allmennheten, med mål om å bidra til beste praksis i marin arealplanlegging og sikre en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Mål for prosjektet:
Mål 1: Samle og sammenstille telemetridata for å gjennomføre en metaanalyse av hvordan variasjoner i vandringsatferd påvirker sjøørretens sårbarhet for lakselus.
Mål 2: Knytte nivåer av lakselusinfeksjon til sjøørretens atferd i havet, overlevelse og biologiske tilstand.
Mål 3: Vurdere hvordan endret habitatbruk hos sjøørret påvirker rovdyr–byttedyr-dynamikken i estuarine (elveutløpsnære) områder.
Mål 4: Sikre legitimiteten til sjøørret som indikator for påvirkning fra lakseoppdrett, gjennom en fleraktørtilnærming som involverer relevante forvaltningsnivåer og sentrale interessenter.

Resultater og effekter
SEASCAPE-prosjektet vil adressere flere av de identifiserte kunnskapshullene, og dermed bidra vesentlig til arbeidet med å ta i bruk sjøørret som indikator i Trafikklyssystemet for produksjon av oppdrettslaks i Norge. Prosjektet vil slik bidra til en mer bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, i tråd med FNs bærekraftsmål 14 om liv under vann.

Prosjektets forskningsmål er også forankret i bærekraftsmål 13 om klimatiltak. Delmål 13.3 peker på behovet for å redusere konsekvenser og tilpasse seg klimaendringer, noe som samsvarer med prosjektets mål om å forstå de samlede effektene av hydrologiske forhold (temperatur og saltholdighet) og lakseluspåvirkning fra oppdrett på bestander av vill sjøørret.

Den sterke involveringen av interessenter i prosjektet, særlig gjennom arbeidspakke 5 og i samarbeid med blant annet Grasmyrvassdraget elveeierlag, Nordavind Utvikling og Miljødirektoratet, vil også bidra til bærekraftsmål 17 om samarbeid for å nå målene.

Nordlandsforskning bidrar med samfunnsvitenskapelig kompetanse i prosjektet, med særlig ansvar for interessentinvolvering, forvaltningsperspektiver og hvordan kunnskapen kan tas i bruk i praksis. Instituttet arbeider med å sikre legitimitet rundt sjøørret som indikator, og med å utvikle kunnskapsgrunnlag for beslutninger i marin arealplanlegging og regulering av havbruksnæringen

2026PågåendeTarjei Abelsen

SEASCAPE - coaStal Ecotones At Stress: Capturing the importance of migration behavior in Area Planning and Environment assessments

Pågående

OM PROSJEKTET

Adresse

Besøksadresse

Kontakt

Bank

Følg oss