Helga Eggebø (ph.d) forskar på migrasjon, likestilling, aldring og levekår blant skeive. Ho er blant landets ledande forskarar innanfor kvalitativ metode og har utvikla metoden kollektiv kvalitativ analyse. Helga er ein engasjert og dyktig formidlar med omfattande foredragserfaring og aktiv deltaking i den offentlige debatten.
Kollektive forskingsmetodar
Eggebø har gjort eit innovativt arbeid innanfor kvalitativ metode med å utvikla kollektive arbeidsformar i akademia. Ho er mest kjent for å ha utvikla metoden kollektiv kvalitativ analyse. Artikkelen ho publiserte i Norsk sosiologisk tidsskrift i 2020 er den mest lesne i tidsskriftet og er seinare omsett til engelsk.
I 2024 vart læreboka «Etisk ubehag» (red. Bringedal & Kurse) publisert på Universitetsforlaget, og Eggebø har skrive kapittelet «Farvel til feltet: I spennet mellom ulike etiske omsyn».
Innvandring
I 2013 disputerte Eggebø med avhandlinga «The Regulation of Marriage Migration to Norway». Artiklane “A Real Marriage?”, “The Problem of Dependency” og “With a heavy heart” er mykje sitert i den internasjonale faglitteraturen. Seinare har ho skrive om familieinnvandring og integrering, og om korleis innvandringspolitikken er prega av mellombels opphaldsløyve og usikkerheit for stadig fleire gruppe innvandrarar. I bokkapittelet “Follow the Money” har Anne Staver og Eggebø skrive om innføringa av inntektskrav for permanent opphald, og i artikkelen “Everything but the marriage certificate” utforskar dei regulering av sambuarskap i norsk utlendingsrett. I forskingsprosjektet REMIMO (2021-2025) undersøkjer Eggebø og kollegar inntektskrav som verktøy i innvandringspolitikken og kva konsekvensar dette fører med seg.
Levekår blant skeive
Eggebø har ti års erfaring med forsking på levekår blant skeive i Noreg. Ho har mellom anna skrive rapportane “Skeiv på bygda” og “Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn”, “Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår”, “Skeive livsløp” og “Interkjønn og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling”. Artikkelen “Skeive liv. Felles fortellinger på tvers av forskjeller” skildrar seks viktige fellesnemnarar i skeive liv, på tvers av forskjellar. I kapittelet “Forteljingar om å vera skeiv innvandrar og skeiv på bygda i Noreg på 2010-talet” analyserer Eggebø og Stubberud kulturelle hovudforteljingar og motforteljingar i data frå prosjekta “Skeiv på bygda” og “Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn”.
Aldring og omsorg
Kva skal til for å leva gode liv når me blir gamle? Korleis kan me sikra gode helse- og omsorgstenester? I eit forskingsprosjekt om aldring i rurale størk, fann Eggebø og kollegar ut at sosial omsorg er ein blind flekk i den norske eldreomsorga. Sosial omsorg er å sjå folk for den dei er og leggja til rette for meiningsfylte aktivitetar og sosiale relasjonar. Kva som er meiningsfylte aktivitetar for kvar og ein av oss heng saman med tida og staden me har levd livet vårt, det har ho skrive om i artikkelen “Land, history and people”. I samarbeid med Tana og Steigen kommunar leia Eggebø forskingsprosjektet “Aktiv og meningsfylt hverdag”, og i rapporten “Aktivitet og fellesskap blant eldre” skriv ho og kollegar om korleis kommunane kan styrka den sosiale omsorgen.
Formidling, undervisning og rettleiing
Helga har lang erfaring med å halda føredrag for fagfolk, studentar, sivilsamfunn og offentlege myndigheiter. Ho er fast gjesteskribent i Forskerforum og har skrive ei rekke kronikkar i nasjonale media. Du finn også meir informasjon om Helga og hennar forsking på bloggen helgaeggebo.no
