I kjølvannet av asylforliket i 2015 ble det gjort en rekke innstramninger i innvandreres tilgang til norske trygdeordninger, og dette er den første gangen den norske folketrygdloven er blitt endret utelukkende av innvandringspolitiske hensyn. I denne artikkelen analyserer vi disse politiske prosessene og spør hvordan problemforståelser og logikker fra innvandringsfeltet har påvirket trygdepolitikken. Datamaterialet består av politiske dokumenter, og vi benytter Carol Lee Bacchis WPR-tilnærming til policyanalyse. Analysene viser hvordan innvandringspolitiske kategorier blir vevet inn i trygderegelverket og fører til at noen grupper nykommere blir ekskludert fra trygdeordningene. Dette fører til en differensiering av grupper og rettigheter som er langt mer kompleks enn analytiske begreper som «dualisering» og «tosporet velferdsmodell» gir inntrykk av. Nykommere som blir ekskludert fra de universelle ordningene, blir gjort mer avhengige av arbeidsmarkedet eller familien. På denne måten dreier politikken bort fra prinsipper om likestilling og universalisme og uavhengighet fra familien og markedet, som har ligget til grunn for den nordiske velferdsmodellen i trekvart århundre. In the wake of the 2015 refugee crisis, migrants’ access to social rights in Norway were restricted through a series of legal changes. This was the first time the Social Security Act was changed solely based on immigration policy concerns. In this article, we analyse these policy changes, drawing on Carol Lee Bacchi’s (2009) WPR approach to policy analysis. We investigate underlying problem representations, and how problem representations from immigration policy have influenced social policy. The analysis reveals ongoing processes of exclusion and differentiation that are far more complex than the concept of dualization processes would indicate. Different groups of migrants are included and excluded from different social policy programs in ways that may be difficult to comprehend. Excluded groups are subject to processes of re-commodification and re-familialisation, potentially making migrants more dependent on the labour market and the family. In this way, Norwegian social policy is being taken away, step by step, from the principles of universalism and egalitarianism associated with the Nordic welfare state regime.