Fjordsystemer er komplekse og dynamiske miljøer som representerer overgangssonen mellom land og hav. De er av spesiell interesse i arktiske områder siden de inneholder økosystemer som har et rikt omfang av arter som representerer verdifulle samfunnsgoder. Vi summerer i denne artikkelen opp nøkkeldrivere for økologiske endringer i fjordsystemene i europeisk Arktis som Grønland, Svalbard, og Nord Norge, og strukturerer disse i fire driverkategorier: kryosfære som havis, bre massebalanse og avrenning fra breer og elver; fysiske faktorer som havtemperatur, saltholdighet og lys; kjemiske faktorer som karbonatsystem, næringsstoffer; biologiske forhold som primærproduksjon, biomasse og artsrikdom; sosio-økologiske forhold som forvaltning, turisme og fiskerier. Data, tilgjengelig fra fortid og nåtid for disse driverne, så vel som fremtidige modell projeksjoner, er behandlet og analysert. Resultatene viser at endringer i sjøvannstemperatur og glasial massebalanse er de to dominerende driverne i de fleste interaksjonene i fjordene, og som vil ha de mest signifikante og omfattende konsekvensene for situasjon i fjordene. Dette er fordi forvaltning av fjorder for å tilpasse seg lokale konsekvenser av klimaendringer ikke vil kunne stoppe smelting av breer, oppvarming av fjordvann, eller påvirke alle øvrige nedstrøms konsekvenser som disse to endringene vil medføre. Vår oversiktsartikkel representerer den første tverrvitenskapelige syntesen av interaksjonene mellom drivere for sosio-økologiske endringer i arktiske fjordsystemer. Kunnskap om drivere og hvordan de påvirker hverandre, vil bidra til et bredere fokus på behovet for fremtidig forskning på tilpasninger til klimatiske endringer i Arktis.