Toleransegrenser for fisk ved undersjøiske sprengninger. Kasusstudie fra Kystverkets ubedringsarbeid i Lovund Havn våren og sommeren 2004

Kystverket igangsatte utbedring av Lovund Havn, hvor en grunne skulle fjernes og dybdeforhold justeres til ? 5 m på laveste lavvann. Dette medførte mudring og et betydelig sprengningsarbeid som varte i ca. 5 måneder med daglige sprengninger. Det ble i den forbindelse definert et behov for å etablere kunnskap om toleransegrenser hos fisk og definere hva som er sikker avstand fra denne type installasjoner og sprengningsområde. En følgte 5 detonasjoner på havbunnen i april og juni måned 2004, og målte trykkeendringer 120 meter fra spreningspunkt. I tillegg ble det målt på effekten av fysiologiske stressresponser hos laks 1time etter detonasjon 20, 60, 120 og 320 meter fra eksplosjonspunkt. Detonasjon på havbunnen gav en lav maksimaltrykkamplitude og utgjorde 0,1 til 1,4 % av kraften beregnet fra Pmax i de frivannmasser. Ingen trykkrelatert akutt dødelighet ble registrert 20, 60, 120 eller 320 meter fra detonasjonspunktet. Det ble vist en positiv sammenheng mellom økt trykkamplitude og økt plasmakortisol. De detonasjonene som gav høyeste Pmax gav også en mer ?stresset? fisk. Bruken av plasmakortisol bekrefter tidligere observasjoner at økningen i plasma kortisol nivået kan gi oss mulighet til skille mellom ?graden? av stress av de ulike detonasjonene ved slike lave trykkamplituder. Utifra feltdataene i dette forsøket estimerer en at en sikker sone på 120 meter er tilstrekkelig ved denne type gjentatte maksimaltrykk-amplituder produsert i dette forsøket. Det forutsetter at en benytter en serie detonasjon (forsinkelse), god pakking og dekking av borehull, og kun en detonasjon per dag. Effekten av gjentatte sprenginger ble ikke gjort i dette forsøket. Selv om kraften i vår undersøkelse er lave kan en ikke se bort fra at gjentatte sprenginger og mudring over kunne føre fisken over i en kronisk stressituasjon. En kumulativ stressrespons uten en lang nok rekonvalesens kan medføre at fiskens allmenntilstand blir sterkt redusert med dårlig evne til å avvike potensielle predatorer, dårligere sykdomsmotstand, sjøvannstoleranse og overlevelse. Da havneutbedringstiltak ofte har en langvarig tidshorisont med gjentatte sprengninger som påvirker primærstress responsen hos fisk bør man gjennomføre en undersøkelse for å studere langtidseffekten av slikt arbeid i nærheten av kommersielle oppdrettsanlegg.

Til publikasjon: https://hdl.handle.net/11250/4391551 | Publiseringsår: 2004 | Tidsskrift: Nordlandsforskning