– Vi må tørre å diskutere en styrt sentralisering av Nord-Norge

Kaster bort penger. UiT-forsker Troy Broderstad mener Norge kaster bort penger på tiltak som er gjort for å få folk til å bo i Nord-Norgre. Sverige bruker ikke penger, men trendene for fraflytting er identiske. Foto: Kjetil Rydland

Til tross for store statlige tiltak fortsetter folk å flytte fra Nord-Norge. Nå mener UiT-forsker at en mer styrt sentralisering av landsdelen kan være veien å gå.

– Vi må slutte å spre tiltakene for tynt utover og begynne å ta de vanskelige beslutningene om hvilke lokalsamfunn som har livets rett i et 50 til 100 års perspektiv.

– Vi må tørre å tenke nytt og ta litt tøffere beslutninger, mener Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.

Onsdag 20. mai deltar han i Lytring-debatt i Stormen bibliotek i Bodø. Der stilles spørsmålet om det er på tide å gi opp tiltakspakker og hårete visjoner, og heller la naturen få tilbake deler av Nord-Norge.

Tall fra SSB viser fortsatt netto utflytting fra alle de tre nordligste fylkene når man ser bort fra flyktninger fra Ukraina og annen innvandring. Nordland hadde netto utflytting på 1463 personer i 2025, mens Troms og Finnmark hadde henholdsvis 1012 og 412 i minus.

– Utviklingen er lik i Norge og Sverige

Broderstad mener tallene viser at dagens distriktspolitikk ikke fungerer slik man ønsker.

– Det største tiltaket er tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, med skattefordeler og økonomiske insentiver. Det er vanskelig å se at det har hatt den effekten man håpet på, sier han.

Han peker på at Norge over tid har brukt langt mer penger på distriktspolitikk i nord enn Sverige.

Likevel er utviklingen svært lik på begge sider av grensen.

– Sverige har brukt mye mindre penger på å forsøke å påvirke bosetting, men trendene er nesten identiske. Folk flytter mot større steder med utdanningstilbud, arbeidsmarked og tjenester, sier Broderstad.

Urbaniseringstrend i vesten

Broderstad mener utviklingen må forstås som del av en større urbaniseringstrend som rammer store deler av den vestlige verden.

– Mange unge har andre forventninger til hva et lokalsamfunn skal tilby enn det man hadde for 50 eller 100 år siden.

Broderstad viser til utfordringer knyttet til avstander, transport og tilgang på tjenester i mange små lokalsamfunn.

Samtidig kommer det fram i en studie gjort av Nord universitet, at klima og vær er en av de viktigste grunnene til at folk flytter.

Forsvar av landet

Broderstad mener staten i større grad bør prioritere arbeidsplasser, næringsutvikling og robuste regionale sentre framfor brede personrettede støtteordninger.

– Skal man få folk til å bli værende i nord, må man legge til rette for næringsliv og industriutvikling. Det handler om arbeidsplasser, infrastruktur og stabile lokalsamfunn, sier han.

Samtidig understreker han at bosetting i nord også handler om beredskap og sikkerhetspolitikk.

– I et totalberedskapsperspektiv er sivilsamfunnet en del av førstelinjen i forsvaret av landet. Skal vi kunne forsvare landsdelen må befolkningen ha en viss størrelse, som henger sammen med infrastruktur og hva som er verdt å forsvare.

Broderstad møter Synnøve Vereide Trampe fra Aftenposten, Helga Pedersen fra Bondelaget, Thor-Erik Sandberg Hanssen fra Nord universitet og Erlend Bullvåg fra Kunnskapsparken Bodø til debatt.

Debatten arrangeres av Lytring i Stormen bibliotek klokken 18.00–19.30, og strømmes også på Facebook og Youtube.