Nordlandsforskning leder internasjonalt prosjekt om framtidens matsystemer

Opptatt av matproduksjon. Prosjektleder Bjørn Vidar Vangelsten har jobbet med bruk av lokale ressurser, lokalmat og bærekraft i matsystemer. Nå leder han og Nordlandsforskning sitt første internasjonale prosjekt om tematikken, som inngår i begrepet agroøkologi. Foto: Tarjei Abelsen

Denne uka samles partnerne i AgroPolis til digital kick-off. Prosjektet, som ledes av Nordlandsforskning, skal utvikle nye løsninger for mer bærekraftige matsystemer i Europa.

Tekst: Tarjei Abelsen

AgroPolis er det første større internasjonale matprosjektet som Nordlandsforskning koordinerer.

– Dette er en milepæl for oss. Vi har jobbet mye med bærekraftige matsystemer, lokalmat og bruk av lokale ressurser, men dette er første gang vi jobber eksplisitt med agroøkologi som begrep og forskningsfelt, sier prosjektleder Bjørn Vidar Vangelsten.

Prosjektet samler partnere fra Norge, Sverige, Tyskland, Slovenia, Italia og Spania.

Skal styrke lokale matsystemer

Agroøkologi handler om mer enn hvordan maten produseres.

– Det handler om mangfold, bruk av lokale ressurser og om å skape gode sosiale og økonomiske miljøer i landbruket. I en tid hvor selvforsyning og matberedskap er blitt viktigere, kan agroøkologi være en måte å styrke lokale matsystemer på, sier Vangelsten.

Han peker på at mye av forskningen på agroøkologi har hatt størst oppmerksomhet på selve matproduksjonen.

– AgroPolis er spesielt fordi vi ser på hele verdikjeden, fra primærproduksjon til foredling, lagring, transport, marked og forbruker.

Fakta om AgroPolis

AgroPolis står for «Promoting AGROecology through co-creating value chain innovations and improved multi-level POLIcieS in a beyond-growth Europe».

Agroøkologi handler om å utvikle matsystemer som er mer bærekraftige, robuste og basert på lokale ressurser. Det omfatter både hvordan maten produseres, foredles, transporteres og selges, og hvordan man kan skape gode sosiale og økonomiske miljøer i landbruket.

Prosjektet ledes av Nordlandsforskning og prosjektpartnere er Stockholm Environment Institute (Sverige), Institute for Climate Protection, Energy and Mobility (Tyskland), Free University of Bozen-Bolzano (Italia), Foundation for Participatory Sustainability (Spania) og Agricultural Institute of Slovenia (Slovenia).

AgroPolis er finansiert gjennom Agroecology Partnership, et samarbeid mellom europeiske land som skal fremme agroøkologi. Den norske delen av prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.

Teste løsninger i praksis

Prosjektet skal utvikle og teste nye ideer gjennom såkalte «living labs», eller levende laboratorier.

Det betyr at forskere, næringsliv, bønder, offentlige aktører og andre samarbeidspartnere skal teste og utvikle løsninger i praksis.

I Slovenia skal prosjektet blant annet teste bruk av dekkvekster. I Italia skal partnerne undersøke hvordan agroøkologiske produkter kan markedsføres bedre til forbrukere.

I Norge blir to tema særlig viktige: offentlig innkjøp av lokalmat og hvordan man kan bygge opp igjen lokal og regional infrastruktur for matproduksjon.

Skal lære av historien

– Vi ønsker blant annet å se på hvilke forretningsmodeller som kan gjøre det mulig å styrke lokal infrastruktur som meierier, slakterier, pakkerier og lager. Dette er funksjoner som mange steder er blitt bygget ned over tid, sier Vangelsten.

Nordlandsforskning skal også kartlegge hvordan slik infrastruktur tidligere var organisert i blant annet Nordland, og hva man kan lære av det dersom man ønsker å reetablere eller styrke lokale løsninger.

– Vi vet at det finnes et kritisk nivå for hvor mange gårdsbruk og hvor mye aktivitet som må være igjen i et område for at ikke hele miljøet skal falle sammen.

Vil se på politikken bak utviklingen

Prosjektet skal ikke bare teste praktiske løsninger. Det skal også undersøke hvilke politiske rammer som trengs for å få en annen utvikling.

– Norsk landbrukspolitikk har lenge hatt som mål å bevare landbruk over hele landet. Samtidig har antall bønder blitt halvert siden år 2000, og mange steder er utviklingen kommet til et kritisk punkt, sier Vangelsten.

Han mener det er viktig å forstå at sentraliseringen ikke skyldes enkeltaktører alene.

– Bønder og andre aktører har opptrådt rasjonelt innenfor de rammene de har hatt. Hvis man ønsker mer lokal matberedskap og mer landbruk i hele landet, må man også se på hvilke økonomiske insentiver og politiske rammer som ligger bak.

Kunnskapen fra de seks nasjonale «living labs» skal samles i et eget internasjonalt policyarbeid.

– Målet er å finne ut hva slags politikk som trengs på både nasjonalt og europeisk nivå for å styrke agroøkologi og mer bærekraftige matsystemer.

Et prosjekt som passer tiden

AgroPolis har et budsjett på 1,64 millioner euro, tilsvarende i underkant av 20 millioner kroner, og skal vare i tre år.

Vangelsten mener prosjektet treffer problemstillinger som både næringen og samfunnet er opptatt av.

– Matforsyning, beredskap og lokal produksjon er langt høyere på agendaen nå enn tidligere. Derfor er dette et prosjekt som passer veldig godt i tiden.

Han håper prosjektet kan bidra med ny kunnskap og nye løsninger.

– Hvis vi finner noen nøkler som det ikke har vært så mye oppmerksomhet rundt før, og som kan bidra til mer bærekraftige matsystemer, så vil det være en stor suksess.