Klimathon 2026: – Det er en smeltedigel av ideer

Engasjerte og kreative. Denne gjengen samlet seg om en idé for en ny tjeneste som skal gjøre det enklere for folk flest å komme med høringsinnspill i utbyggingssaker. Fra venstre: Jon Harald Kaspersen, Anja Márjá Keskitalo, Andreas Tymi, Kyrre Groven og Mathias B. Reinar. Foto: Tarjei Abelsen

Hva skjer når politikere, byråkrater, forskere og næringslivsfolk settes sammen for å finne løsninger på klimautfordringer?

For Andreas Tymi ble årets Klimathon en annerledes måte å jobbe på. Rødt-politikeren, som er gruppeleder i bystyret, havnet på gruppe sammen med forskeren Kyrre Groven fra Vestlandsforskning, kommuneplanleggere og andre deltakere.

Sammen har de jobbet med arealnøytralitet og hvordan flere innbyggere kan engasjere seg i arealplanlegging.

– Det har vært spennende. Vi har kastet problemstillinger, utfordringer og løsningsforslag frem og tilbake før vi har landet på noe, sier Tymi.

Resultatet ble ideen om et verktøy de har kalt «Mine steder».

Tanken er at innbyggere skal kunne registrere naturområder de er opptatt av. Dersom det senere kommer et planforslag som berører området, kan innbyggeren få et varsel og enkelt sende inn et høringssvar.

Tymi og gruppa mener det er en skjevhet i hvem som deltar i planprosessene. De som ønsker utbygging, er ofte tidlig ute med å komme med innspill, mens engasjementet for å ta vare på naturen i nærmiljøet ikke alltid kommer like tydelig frem.

For Groven handler løsningen om å ta i bruk et engasjement som allerede finnes.

– Det å utløse det potensialet for engasjement som ligger i den omsorgen for nærnaturen som innbyggere flest har, tror jeg er kjempeviktig.

Han mener det kan bidra til å rette opp skjevheten i maktforholdene i arealbruksprosessene.

Arrangører. Denne gjengen er blant dem som har stått for arrangementet, og deltatt i planleggingsgruppa. Fra venstre: Mathew Stiller-Ree, Tiril Vold Hansen og initiativtaker for å få Klimathon til Bodø: Grete Hovelsrud. Foto: Tarjei Abelsen

Nye perspektiver

For Tymi har selve arbeidsformen vært minst like interessant som løsningen gruppa kom frem til.

– Det ville vært veldig annerledes hvis det satt en politiker fra hvert parti. Eller hvis man bare satt i ett parti.

Deltakerne kom inn med ulike erfaringer og faglige ståsteder. Det gjorde at de måtte se problemene fra andre vinkler enn de vanligvis gjør.

– Det kommer inn nye momenter enn det man er vant til, så må man kanskje vri ting på en litt annen måte enn det man tenker, sier Tymi.

Groven kjenner igjen denne effekten. Han har deltatt på Klimathon tidligere og beskriver årets arrangement som en «smeltedigel av ideer og sprø innfall», kombinert med seriøse diskusjoner om arealbruk, medvirkning og arealnøytralitet.

Han mener arbeidsformen fungerer fordi deltakerne både får være kreative og må lande på noe konkret.

– Vi blir presset til å tenke kreativt, men også presentere noe som står seg. Når vi skal legge det frem i plenum, er vi nødt til å kunne snakke troverdig om temaet vi har jobbet med.

Groven mener også at ideene fra de ulike gruppene kan kobles sammen.

– Plakaten vi laget kan med fordel slås sammen med en av de andre som også la vekt på medvirkning og på å støtte opp under folks interesse for naturverdier.

Nye ideer. I Svømmehallen i Bodø har det denne uka vært Klimathon. Et konsept som kobler forskere, byråkrater, politikere og næringslivsfolk for å tenke nytt med tanke på konkrete klimautfordringer. I år handlet det om grå arealer og klimanøytralitet. Foto: Tarjei Abelsen

Gode ideer må videre

Tymi tror ideene fra Klimathon kan få betydning også etter at deltakerne har reist hjem.

– Det kommer nye ideer og måter å gjøre ting på som gjennomføres. Det er jo ikke sikkert det blir i morgen, men det plantes en idé hos noen av dem som jobber med det, og over tid kan det skje nye ting.

Groven er enig, men mener det bør legges bedre til rette for at ideene faktisk kan utvikles videre.

– Hver og en av oss skal ta med nye perspektiver i arbeidet og hverdagene våre. Men det er kanskje den største haken ved Klimathon-konseptet slik det er hittil, at det ikke er midler til å jobbe videre og raffinere ideene.

Hvis forslagene skal bli til konkrete verktøy eller nye bestemmelser, må noen ta dem videre.

– Ideelt sett burde implementering være en del av dette. Det er mange gode ideer som fortjener å bli jobbet videre med.

– Jeg er veldig imponert

Grete Hovelsrud, forsker ved Nordlandsforskning og arrangør av Klimathon, sier hun på forhånd var spent på hvordan det skulle fungere.

Deltakerne kjente ikke nødvendigvis hverandre, men ble satt sammen i grupper på forhånd og gikk raskt inn i oppgaven.

– Folk har tatt oppgaven på alvor. Det er veldig engasjerte og kunnskapsrike mennesker som har kommet for å jobbe med disse sakene, fra både kommuner, fylke, forskning og næring.

Hun trekker også frem selve arbeidsformen. Her har deltakerne bokstavelig talt klippet og limt seg frem til løsninger.

– Ingenting av dette har foregått på PC. Voksne menn har ligget på gulvet og klippet og limt og satt opp plakater.

For Hovelsrud er det visuelle en viktig del av poenget. Problemstillingene som diskuteres er komplekse, og deltakerne må forsøke å gjøre dem konkrete og forståelige.

Hun er også positiv til Grovens forslag om å sette av egne midler til å videreføre resultatene.

– Hvis man i tillegg hadde en budsjettpost som het implementering, kunne man prøve å lage noe som kan bli en veileder eller et faktaark, eller noe som kan gi ideer om hvordan resultatene kan tas videre.

For Hovelsrud er dette et tegn på at arbeidsformen har verdi.

– Dette er det sjette i rekken, og jeg tror verdien av en sånn arbeidsmetode som dette viser seg å være ganske høy.

Fysisk jobb. Klimathon har satset på en analog arbeidsform med klipp og lim, og ikke digital jobbing. Foto: Tarjei Abelsen