Under press. Elisabetta Cassina Wolff mener vi trenger nye begreper for å forstå truslene mot demokratiet i dag. – Det liberale demokratiet er i krise og på retrett flere steder i verden, sier hun. Foto: Ellen Evju Jahr/UiO
Reelle samfunnsproblemer gir grobunn for misnøye, men dagens autoritære utvikling kan ikke uten videre forstås som en gjenkomst av fascismen. Presset mot det liberale demokratiet kommer fra flere kanter enn før, mener Elisabetta Cassina Wolff.
– Vi ser et angrep på det liberale demokratiet fra høyreradikalisme og venstreradikalisme, og det kommer fra islamister.
Elisabetta Cassina Wolff, forsker ved Universitetet i Oslo, mener vi må se utover fascismen for å forstå de autoritære tendensene i vår tid. Dagens situasjon skiller seg vesentlig fra mellomkrigstiden, og presset mot demokratiet kommer fra flere retninger.
– Det liberale demokratiet er i krise og på retrett flere steder i verden.
Reelle problemer gir ytterkantene spillerom
Wolff mener autoritære og systemkritiske bevegelser utnytter kriser og frykt for å vinne støtte. Det kan være økonomisk usikkerhet, krig eller innvandring.
– Når det er en oppfatning av krise, er det veldig lett for systemkritiske partier å vinne fram. Det spiller ingen rolle om krisen er reell eller ikke, hvis den kjennes på kroppen av mange.
Men hun understreker også at det finnes reelle utfordringer, blant annet med mislykket integrasjon og radikalisering av andre- og tredjegenerasjons innvandrere, som må tas på alvor.
Samtidig er ikke motstanden mot det liberale demokratiet begrenset til høyresiden. Wolff trekker fram radikalisering på venstresiden, islamisme og Russlands forsøk på å svekke vestlige demokratier gjennom propaganda og påvirkning i sosiale medier.
– Vi er midt i en hybridkrig fra Russland og deres allierte. Det er massiv propaganda gjennom sosiale medier, som er rettet mot å svekke våre liberale og demokratiske institusjoner.
Ikke fascisme, men autokrati
Wolff er tilbakeholden med å beskrive utviklingen i USA som fascisme. Hun mener det finnes fascistiske trekk, men at historisk fascisme var noe annet, blant annet med sin korporative ideologi. I dagens USA ser hun likevel en konsentrasjon av makt og en farlig sammenblanding av politisk makt og økonomiske interesser.
– Istedenfor fascisme, kan vi bruke det mer generelle begrepet autokrati. Det handler om at makten samles hos én leder, mens demokratiske motmakter svekkes.
Wolff peker på angrep på domstolene, press mot ytringsfriheten og økende maktkonsentrasjon i USA. Hun mener også at svært rike aktører har fått en bekymringsfull innflytelse.
Samtidig advarer hun mot å gi opp de liberale verdiene. Utfordringen er å forstå de nye truslene uten å tro at historien nødvendigvis gjentar seg på samme måte.
– Det er ingen grunn til å slutte å være liberale og demokrater. Vi må kjempe for verdiene vi tror på.
Hva truer demokratiet i dag, og hvordan kan det forsvares når autoritære krefter vinner fram? Det er utgangspunktet når Lytring inviterer til debatt med Elisabetta Cassina Wolff, Tanja Ellingsen, forsker ved Nord universitet, og Sebastian Klein, undervisningsleder ved Falstadsenteret. Anki Gerhardsen, ansvarlig redaktør for Lytring, leder samtalen.
Tid og sted: Torsdag 5. november kl. 19.00–20.30 på Røstad Scene i Levanger. Debatten strømmes også på YouTube.