Regjeringen har satt seg høye mål om å inkludere alle unge i samfunnet og forebygge utenforskap. Nullvisjonen for ungt utenforskap, lansert i vår, skal være en tiårig satsing med bred politisk enighet.

– I 2024 la regjeringen dessuten frem en ny strategi for barnevernets institusjonstilbud. Her uttrykte regjeringen et ønske om at flere barn som ikke kan bo hjemme, skal få hjelp i kommunale botiltak, sier Videt, som er forsker ved Nordlandsforskning.  

I stortingsmeldingen kalt «Bustadmeldinga», som kom i fjor, varslet regjeringen også tiltak for et bedre leiemarked og en forsterket innsats for dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig.

– Det mangler ikke ambisjoner fra regjeringens side, men i praksis er det mye som gjenstår før målene kan bli nådd, sier Videt. 

Et velfungerende tiltak

Gjennom det pågående forskningsprosjektet Housyoung undersøker Videt og hennes kolleger hvordan kommunale botiltak kan støtte ungdom i alderen 16–24 år, i overgangen til voksenlivet. Særlig den såkalte Foyer-modellen står i fokus, et tilbud som kombinerer bolig med tett oppfølging og gis til ungdom som ofte mangler foreldrestøtte og trenger hjelp med alt fra å betale regninger til å skrive jobbsøknader. 

– Foyer gir dem en trygg base og praktisk støtte i hverdagen. Flere nordnorske kommuner har innført modellen, sier Videt. 

– Målet er at ungdommene skal bli selvstendige nok til å flytte ut i egen leilighet etter tre år, samtidig som de er i utdanning eller arbeid.

Foreløpige funn i forskningsprosjektet peker på at tiltaket fungerer godt og samsvarer med regjeringens strategier innenfor både barnevern og boligsosialt arbeid. 

– Kommunene som har innført Foyer, rapporterer om positive resultater, både for ungdommene og for kommunens økonomi. Kommunene har selv beregnet at tiltaket potensielt kan spare samfunnet for kostnader ved å forebygge institusjonsplasseringer og bostedsløshet, sier Videt. 

Likevel er det slett ikke alle kommuner som tilbyr kommunale botiltak til unge.

En blind flekk i velferdsstaten

Tilbudet ikke er lovpålagt, og kommunene sliter med dårlig økonomi og mangel på egnede boliger. Flere av ungdommene forskerne så langt har intervjuet forteller at de skammer seg over å bo i nedslitte kommunale leiligheter.

– Når ungdom sier at det føles uverdig å bo i kommunal bolig, sier det noe om hvor langt vi har igjen, sier Videt. 

– I en velferdsstat så omfattende som den norske, står boligfeltet igjen som en blind flekk.  

I kommuner som ønsker å etablere botiltak som Foyer, er hovedutfordringen mangel på kommunale boliger og en økonomi som gjør det vanskelig å bygge nytt. Statlige tilskudd til kommunale utleieboliger ble fjernet i 2024, og til tross for at et flertall i Stortinget har bedt regjeringen gjeninnføre ordningen, har regjeringen valgt å ignorere dette i forslaget til nytt statsbudsjett for 2026. 

Forskerne mener denne nedprioriteringen hindrer kommunene i å tilby egnede boliger til de som trenger det mest. 

– Regjeringens strategier ser bra ut på papiret, men uten nødvendige virkemidler forblir de bare fagre ord, sier Videt.

Feilslått boligpolitikk

Videt peker på at unge som trenger en overgangsbolig med ekstra støtte, bare utgjør én av flere grupper som rammes av en boligpolitikk der ambisjonene ikke følges opp med virkemidler. Også sårbare barnefamilier lider under mangelen på gode kommunale boliger.

– Det er rett og slett for dårlig at det ikke finnes et tilbud til de som ikke har ressurser til å skaffe seg egen bolig, sier Videt. – Eller at mange av boligene som finnes har en uverdig lav standard. 

Forskerne i Housyoung håper at funnene fra prosjektet kan bidra til å sette fokus på boligens betydning i forebygging av utenforskap. 

– Hvis regjeringen virkelig vil inkludere alle barn og unge, kan ikke boligpolitikken nedprioriteres, sier Videt.