To nye rapporter fra REESilience-prosjektet – et samarbeid mellom forskere og industrien – peker på flere viktige ting:

• Sosiale konsekvenser må vurderes tidlig i planleggingen, ikke etterpå.
• Åpen og ekte dialog med folk i området er nødvendig for å unngå konflikter som kan følge gruvedrift.

– Prosjektet handler ikke bare om teknologi for å hente ut sjeldne jordartsmetaller. Det tar også for seg de menneskelige og sosiale sidene, som ofte blir oversett. Målet er ansvarlig og rettferdig utvikling, sier forsker Anna Sveinsdóttir ved Nordlandsforskning.

Foreløpig finnes det få tydelige konflikter i Nome. Intervjuer med innbyggere viser både håp og bekymring. Mange ser muligheter for nye arbeidsplasser og utvikling, mens andre frykter manglende åpenhet, miljøskader og at lokalsamfunnet ikke vil få reell nytte av gruvedriften. Forskerne understreker at det trengs mer arbeid for å kartlegge slike bekymringer og finne ut hvordan folk kan bli aktivt involvert.

Rapportene viser også at selskapet Rare Earths Norway (REN), som leder utforskingen, har tatt flere grep for å snakke med lokalsamfunnet. De har ansatt en egen kommunikasjonsrådgiver, arrangert mange møter med interessenter og opprettet informasjonskanaler rundt testprosjektet sitt. Dette viser et ønske om å bygge tillit og samarbeide, noe som ikke alltid har vært vanlig i gruvebransjen.

Et eksempel er Tuftestollen-pilotprosjektet, som viser både muligheter og utfordringer. Folk i området setter pris på møtene og dialogen, men er fortsatt bekymret for støy, trafikk, manglende lokal verdiskaping og miljøpåvirkning. Forskerne mener REN må ta disse bekymringene på alvor og være åpne og aktive for å opprettholde tillit.

Hovedbudskapet er tydelig: Nome kommune og Norge står ved et veiskille. Gruvedrift kan gi ny økonomisk vekst og bidra til Europas tilgang på kritiske mineraler – men bare hvis lokalsamfunnet blir hørt, informert og inkludert hele veien.