På avisforsidene gliser politikerne, men beslutningene de fronter krever grundige konsekvensanalyser og visjonær tenkning. Gjennom sin langstrakte karriere har Åge Mariussen beredt grunnen for innovative løsninger i samfunnet. 

– Jeg har jobbet kontinuerlig med regional utvikling og innovasjon gjennom hele mitt yrkesliv, sier Mariussen. 

Og det skal han fortsette med i eget firma, men tiden i Nordlandsforskning er forbi, etter to minneverdige perioder ved instituttet. Det er på tide å gjøre opp boet. 

Mattesosiologen

Du skal ha et nokså finstemt språkøre for å avsløre at Åge Mariussen er fra Nesna. Men det var altså der startskuddet gikk. 

– Da vi flyttet til Rakkestad og ingen på barneskolen forsto hva jeg sa, ble det østlandsdialekt, forklarer han. 

Skolegangen gikk likevel godt og når tiden var inne begynte Åge å studere sosiologi på Universitetet i Oslo. 

– 60-tallet var en artig periode, med store studenttilstrømminger. Sosiologi var plutselig et populært fag, selv om det ikke fantes en eneste sosiolog i arbeidslivet, sier han.

– Så ingen av oss visste hva vi skulle bli, men vi skjønte at vi måtte jobbe på universitet. 

Men i et hav av sosiologer, klarte Åge å skille seg ut. 

– Jeg kombinerte sosiologi med matematikk og matematisk statistikk. Det var svært uvanlig.  

Kombinasjonen samfunnsvitenskap og matematikk skulle vise seg å bli svært nyttig i arbeidet med regional utvikling, som lå like foran ham.

Med på oljeeventyret

Noen år senere hadde Åge byttet ut Oslo med Tromsø. Han var den første samfunnsviteren i et forskningsinstitutt som satset på forskning om laks og laksesykdom. Snart tok imidlertid olja hovedrollen. 

– Jeg jobbet med regional økonomi og samfunnsmessige effekter av olje, på oppdrag for oljesektoren og olje- og energidepartementet, forteller Åge. 

Nesnaværingen fikk spille en rolle i det norske i oljeeventyret, i fasene forut for etableringene, der diskusjonene raste og politikerne krevde skarpe konsekvensanalyser. Det fikk de. 

– Jeg var med på prosessen som førte frem til å legge oljeterminalen til Hammerfest. Jeg satt i en komite, kom med forslaget og det ble fulgt, selv om mange alternativer var oppe til diskusjon, sier Åge. 

– I ettertid har det vist seg at analysene mine stemte. Jeg klarte å forutse hvor mange arbeidsplasser etableringen ville gi Hammerfest. 

En god idé

Åge hadde også en finger med i spillet i opprettelsen av Norges forskningsråd. På 80-tallet jobbet han med å utvikle kunnskapsgrunnlag for oppdrettsnæringa. 

– På den tiden hadde hvert departement sitt eget forskningsråd. Hver gang et oppdrettsanlegg skulle settes i gang, måtte det ha godkjennelse fra alle mulige departementer, som hadde hver sine oppfatninger om hvilken kunnskap som var viktig å få frem, sier Åge. 

– Det utgjorde et stort beslutningsproblem. Jeg skrev en rapport der jeg anbefalte ett felles forskningsråd, ikke seks ulike.

Den ideen likte daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes, som opprettet Norges forskningsråd i 1993. 

– Jeg tar litt av æren for det, sier Åge. – Folk har hørt på meg. 

En kritisk rundreise

På denne tiden hadde Åge for første gang funnet veien til Nordlandsforskning, der han jobbet som forskningsleder. Instituttet hadde nylig blitt etablert og fikk snart rikelig med oppdrag. 

–  Vi drev flere store prosjekter med overskudd og hadde god kontakt med både kommunaldepartementet og Forskningsrådet. Det var gode tider, både økonomisk og faglig, sier Åge. 

Etter noen lukrative år, ble han likevel fristet til nye eventyr og dro til Nordregio i Stockholm. Han var riktig nok med på enkelte prosjekter i Bodø-byen, og hadde i en periode tre jobber samtidig i tre ulike land. 

– Tematikken var overlappende. Det handlet om regionale utviklingsstrategier og jeg fikk store nettverk i ulike land, sier Åge. 

Han tok blant annet en rekke oppdrag for EU-kommisjonen i Sevilla, noe som etter hvert førte til en kuriøs ekstrajobb. 

– Jeg reiste rundt i Europa og evaluerte regionale utviklingsstrategier sammen med EU-kommisjonen, sier Åge.

– Min jobb var å si ubehagelige ting. Siden jeg ikke var ansatt i kommisjonen, kunne jeg være ordentlig kritisk. 

Nytt land, samme Åge

Etter å ha reist nok, kom Åge tilbake til Nordlandsforskning. De siste drøye 30 årene har i stor grad handlet om regional utvikling i Nordland, men den meriterte forskeren har også vært sentral i oppstarten av instituttets EU-eventyr. 

I en forholdsvis moden alder av 75 år kan han se tilbake på en rekke bokutgivelser og artikler i internasjonale tidsskrift, samt en myriade rapporter og analyser. 

Og selv om kontoret ved Nordlandsforskning nå er ryddet (han fant for øvrig en savnet sykkel under en røslig haug papirer), legger ikke Åge forskerhatten på hylla. 

– Jeg har flyttet til Finland og driver eget firma der. Jeg tilbyr analyser av regional utvikling.