Nordlandsforskning har på oppdrag fra NHO Nordland, Salten regionråd, Helgelandsrådet, Polarsirkelrådet og Lofotrådet foretatt en analyse og vurdering av samfunnsnytten av hurtigbåttilbudet i Nordland. Rapporten er basert på både saksunderlag, rapporter og analyser, samt intervjuer av berørte brukerinteresser langs ruten som kunne bli berørt. 

– Bakgrunnen er vedtaket om reduksjoner i hurtigbåttilbudet som ble gjort av fylkestinget i Nordland i desember 2024, med særlig fokus på NEX 1 og NEX 2-rutene Sandnessjøen – Bodø – Lofoten, forteller Jarle Løvland, seniorforsker ved Nordlandsforskning og hovedforfatter bak rapporten «Samfunnsnytten av hurtigbåttilbudet i Nordland - En gjennomgang av prosess og vedtak om reduksjoner i rutetilbudet for NEX1 og 2 – vedtatt i Nordland fylkesting i 2024 og 2025».  

– En av hovedkonklusjonene er at fylkestinget manglet betydelige deler av beslutningsgrunnlaget som skal til for å gjøre grundige samfunnsmessige vurderinger, sier Løvland.  

Ikke detaljert nok 

Gjennom analyser av prosessen og intervjuer med involverte, har forskerne kommet frem til at dataene som ble brukt til å vurdere hurtigbåttilbudet, ikke var gode nok.  

– Å få frem de samfunnsøkonomiske verdiene av tilbudet er vanskelig å få til basert på datagrunnlaget som har vært tilgjengelig, sier Løvland.  

– Passasjerstatistikken er ikke detaljert nok til å trekke konklusjoner som kan underbygge samfunnsøkonomiske analyser. Det gir rett og slett ikke grunnlag for å si så mye om de samfunnsøkonomiske virkingene av å gjøre endringer i tilbudet.  

Forskerne peker på at inntektstallene kom sent med i prosessen og ble lagt lite vekt på.   

– Det er viktig å påpeke at når den bedriftsøkonomiske lønnsomheten mangler, er det desto viktigere å få gode mål på samfunnsnytten og det samfunnsøkonomiske, sier Løvland. 

– For eksempel sier ikke statistikken over påstigninger per dag noe om etterspørsel og bruk av rutestrekninger, som vil kunne brukes til å beregne nytteverdien. Her trengs det bedre oppfølgingsdata fra ruteoperatørene for å gjøre vurderinger av samfunnsøkonomiske verdier.  

Kommer dårlig ut 

Også endringer i inntektssystemet og finansieringen har gått i feil retning, sett med nordnorske øyne.  

– Kostnadsnøklene som brukes til å utjevne driftsutgiftene og finansiere driften av hurtigbåten har blitt endret. Det har ført til at utjevningsmidler fra staten har blitt redusert med 200 millioner kroner, sier Løvland.  

– Denne finansieringen treffer dårlig i et fylke som Nordland, der så stor andel av persontransporten foregår på sjøen. 

I siste justering av fordelingsnøkkel for inntektssystemet fra 2024 er delkostnadsnøkkelen for hurtigbåt slått sammen med bane og buss, selv om hurtigbåt har helt andre kostnadsforutsetinger. 

– Nordland blir i liten grad kompensert for at vi har fem ganger høyrere reiselengde pr innbygger. Kysten er langstrakt og befolkningen spredt. Dette blir ikke kompensert i tilstrekkelig grad, sier Løvland.  

Transportsektoren står overfor stor omstilling i form av investeringer og innfasing av nullutslippsteknologi det neste tiåret. 

 – Derfor blir det avgjørende å sikre et langsiktig og mer robust grunnlag for omstilling og tillit hos brukerne, sier Løvland.