Det er ildsjelene som skaper forandring, engasjement og glede. De blir lagt merke til. Og det fortjener de, skriver Sørensen i sin kronikk.
Sørensen har skrevet masteroppgave med støtte fra Opplevelser i nord.
Landbruket som sektor gir rom for produktutvikling, nyskapning og innovasjon. Mange gårdbrukere ser flere muligheter på gården sin utover den daglige råvareproduksjonen. De tilbyr et unikt kvalitetsprodukt som bærer med seg en historie og en kulturarv, dette være seg lokalmat, håndverk, gårdsbesøk eller overnatting på en ærverdig gammel gård. Aktørene bak slike produkter vil jeg kalle ildsjeler. Dette fordi mange av dem foruten den daglige matproduksjonen også tar vare på en historie og lar oss ta del i en arv som vi ikke har råd til går tapt. De gir ubetalelige unike opplevelser som setter spor i oss og som vi ikke kan oppleve andre steder.
Verdsette bondens arbeid
Å la gjester komme tett inn på gårdslivet er ikke bare tilknyttet reiselivet men gir oss som forbrukere bedre kjennskap til hvor maten vi spiser kommer fra og det arbeidet som ligger bak. Vi må kjenne vår besøkelsestid hva gjelder å verdsette bondens arbeid og de ringvirkningene matproduksjon gir samfunnet.
«Oss» og ikke «meg»
Som en småskala produsent kan det lønne seg å delta i et produsentnettverk. Står man alene må man ta seg av alt fra for eksempel markedsføring til salg. Fordelene med medlemskapet er at man sparer mye ressurser i forhold til akkurat dette. Nettverket vil fungere som en paraply for alle medlemsbedriftene. På en annen side krever det at man er aktiv og deltakende i dette samarbeidet for at det i det hele tatt skal fungere. Medlemmene må «tørre» å henvise til hverandre og tenke at man står sammen som en helhet. Det er «oss» og ikke «meg» som er i fokus.
Bygdeskatter
Å være et attraktivt bygdesamfunn er det mange bygder i distrikts-Norge som ønsker å være, og vakker natur er ofte et trekkplaster. Men det er ikke alltid det er nok. Hva finnes det av verdiskapning og muligheter? Hvordan er bygdementaliteten? – Utvikling og framtidstro eller misnøye og stagnering?
Landbruket står sentralt i distriktene og har en gylden mulighet til å vise frem de mulighetene som finnes innen denne sektoren i tillegg til de andre fordelene med å bo på bygda. Uten et levende landbruk faller mye av bygdestrukturen sammen; landbruket er ofte limet i bygda. Ingenting står for seg selv og alt henger mer eller mindre sammen med alt. Landbrukets ringvirkninger er mange og alle ser man kanskje ikke med en gang. Men når kreative mennesker går sammen og vil skape et godt lokalsamfunn kan store ting kan skje.
«Midt i væla»
Produsentnettverket Midt i Mjøsa på Nes og Helgøya i Ringsaker kommune vil jeg trekke frem som et eksempel på et lokalsamfunn med stor aktivitet og engasjement. Driftige småskala aktører (de kan i grunn ikke lenger kalles «småskala») har gått sammen og etablert dette produsentnettverket innen lokalmat, overnatting og håndverk. Medlemsbedriftene har på egne premisser skapt en svært ettertraktet merkevare som er viden kjent. De forvalter bygdeskattene, av både eldre og nyere dato. Landbruk og reiseliv går sammen hånd i hånd og er gjensidig avhengig av hverandre for de besøkendes totale opplevelse. Aktørene viser at det går an å skape levende og attraktive lokalsamfunn med de ressursene man besitter og med hardt arbeid.
La deg inspirere!
Flere andre kommuner kan og bør la seg inspirere av Midt i Mjøsa. Hver bygd har sine forutsetninger og ressurser for å skape aktivitet og bolyst, alle steder har noe unikt ved seg. Og hver bygd må finne sin måte å gjøre det på. Engasjer deg! Engasjer deg i felleskap med de andre i bygda!
Bygdeutvikling betyr at alle må være med. Skal man få til noe, må man stå sammen, og misunnelse og jantelov må ikke få rotfeste.
Vakker natur er det mange steder i dette landet. Så hvordan skille seg ut? Jo, menneskene som bor der, ildsjelene, folka er den største ressursen.
Tygg litt på det ordet; ildsjel.
Del:
