– Dette er drømmeprosjektet, sier Aase Kristine Lundberg og Helena Gonzales Lindberg, seniorforskere ved Nordlandsforskning og initiativtakere til prosjektet «Visuelle representasjoners makt i å forme og påvirke arealbrukskonflikter i Norge (VISUALS)», som nylig fikk over 10 millioner kroner i finansiering av Norges forskningsråd. 

Målet er å vise hvordan arealkonflikter i Norge formes av visuelle fremstillinger som bilder, fotografier, kart, medieoppslag og kunstverk. 

– Så lenge kommuner fortsetter å prioritere veibygging, hyttefelt, vindkraftverk og grønn industrialisering fremfor natur vil arealbrukskonflikter øke lokalt, nasjonalt og i Sápmi, sier Lundberg.  

– Til tross for betydelig kunnskap om hvor fort og hvor mye av naturen som forsvinner og forringes, fortsetter tapet av natur bit for bit, sier hun. 

I VISUALS skal forskerne se på de kulturelle og politiske barrierene som gjør det vanskelig å prioritere natur fremfor utbygging. 

– Vi er opptatt av hvordan visuelle uttrykk kan bidra til å legitimere naturtap, samtidig som de også kan utfordre rådende tankesett og få oss til å tenke annerledes om makt og politiske prioriteringer, sier Lindberg.

– Det ligger mye makt i hvordan arealbruk kommuniseres visuelt. Vi ser det blant annet gjennom media, som for eksempel «Norge i rødt, hvit og grått»-reportasjen og «Ombudsmannen»-programmet på NRK. Men også i beslutningsprosesser i kommunene, der visuelle representasjoner som kart og oversiktsbilder påvirker både diskusjonene og resultatene i arealplanleggingen, sier Lundberg.

Ekte tverrfaglighet 

VISUALS er tverrfaglig og bygger på perspektiver fra både humaniora og samfunnsvitenskap. Med på laget er også forskere ved OsloMet, Nord universitet og Kode kunstmuseum i Bergen. Dette er første gang Forskningsrådet lyser ut midler til forskerprosjekt under temaet «Arealer under press» og setter fokus på kulturelle aspektene rundt arealkonflikter. Prosjektet kombinerer visuell kultur med medie- og policyanalyse for å undersøke hvordan folks kunnskap og oppfatninger om arealkonflikter blir visuelt konstruert og utfordret.

– I VISUALS skal vi aktivt bruke kunst i forskningen for å tenke nytt om arealkonflikter og naturtap. Det er viktig å analysere hvilke antakelser som ligger bak de visuelle midlene som blir brukt. Ta for eksempel kart. Hva er det som vises frem og hva gjemmes bort? Og hvordan påvirkes vi av det som ikke synliggjøres? spør Lindberg. 

Prosjektet vil studere fire pågående arealbrukskonflikter i Norge for å forstå hvordan visuelle elementer påvirker meningsdannelser i lokalsamfunnene og kommunale beslutningsprosesser om natur.

Bevisstgjøring gjennom kunst

En viktig del av VISUALS-prosjektet er å bevisstgjøre planleggere, politikere, journalister og befolkningen om makta som ligger i visuelle uttrykk. 

– Visuelle representasjoner former folks oppfatninger av natur og arealbruk. Vi ønsker å oppfordre til kritisk tenkning og diskusjon gjennom det visuelle, sier Lundberg. 

For å få dette til er kunst inkludert som en viktig gjennomgående del i prosjektet. VISUALS utforsker hvordan kunstverk, utstillinger og samarbeid mellom forskere og kunstnere kan skape nye forståelser av naturtap og arealendringer. Ved å rette blikket mot det visuelle, undersøkes kunstens rolle i å tenke nytt om arealbrukskonflikter. 

– Vi skal arrangere lokale kunstarrangementer for å oppmuntre folk til å engasjere seg i arealkonflikter på kreative og visuelle måter. Målet er å fremme alternative og bærekraftige tilnærminger til arealforvaltning i Norge, sier Lindberg. 

VISUALS skal i samarbeid med Kode kunstmuseum i Bergen arrangere en kunstutstilling i 2029 for å vise ulike visuelle uttrykk som kan utfordre etablerte tankesett og dagens praksis hvor stadig mer av naturen bygges ut.