– Boken undersøker hvordan avfall kan bli en ressurs gjennom institusjonelle endringer, og hvordan urban mining, altså utvinning av verdifulle materialer fra menneskeskapte lagre, kan bidra til en mer sirkulær økonomi, med Norge som hovedcase, sier Brigt Dale, forskningsleder ved Nordlandsforskning og redaktør for «Recycling Institutions», sammen med Håkan T. Sandersen fra Nord Universitet og Leticia Antunes Nogueira, Nordlandsforskning.

– Vi belyser konseptet urban mining fra en rekke perspektiver og viser at infrastruktur og institusjoner er avgjørende for å endre folks miljøatferd, og at praksis ofte former holdninger – ikke omvendt; husholdningenes arbeid med sortering og gjenbruk er sentralt i denne prosessen, sier Dale. 

Boken er et resultat av forskningsprosjektet "UrbanMine: Institutionalisation processes in times of circular green transitions", som ble ledet av professor ved Nord universitet, Berit Skorstad. 

– Skorstad var en fremragende miljøsosiolog som ledet prosjektet med stort engasjement frem til sin bortgang i 2023, og denne boken er dedikert til hennes minne og faglige arv, sier Dale.  

– Hun kombinerte akademisk dybde med varme og humor, og hennes forskning på normer, miljøatferd og skam som drivkraft har hatt stor betydning for norsk miljøsosiologi.

Under kan du lese hvordan forfatterne fra Nordlandsforskning oppsummerer sine bidrag til boken. 

Kapittel 3: Urban Mining as Institutional Collective Action

Forfatter: Arild Gjertsen

Hva er tematikken i kapitlet?

Kapittelet undersøker hvordan urban mining forstås og håndteres i norske kommuner gjennom interkommunalt samarbeid. Studien viser at begrepet urban mining ofte blandes med mer generelle konsepter som sirkulær økonomi, og mangler både politisk forankring og institusjonell tydelighet. Det finnes få kulturelle og normative rammeverk som støtter utviklingen av urban mining som en egen politikk.

Hvilken betydning har denne tematikken for resirkulering av verdifulle naturressurser?

Dette har betydning for resirkulering av naturressurser, fordi manglende forståelse og regulering hindrer effektiv utnyttelse av avfall som ressurs. Regelverk oppleves ofte som begrensende, og markedet utvikler seg raskere enn lovgivningen. Kommunenes innkjøpsmakt trekkes frem som et viktig verktøy for å fremme bærekraft, men krever kompetanse og vilje til å prioritere miljøhensyn.

Hvilke utfordringer har du belyst som man står overfor på veien mot et mer sirkulært samfunn?

Kapittelet belyser flere utfordringer på veien mot et mer sirkulært samfunn: svak informasjonsflyt mellom kommuner og interkommunale selskaper, asymmetri mellom store og små kommuner, og manglende politisk debatt og eierskap. Samtidig pekes det på muligheter for eksperimentering og utvikling av nye policy-initiativ, forutsatt at noen aktører tar ledelsen og at nasjonale myndigheter bidrar til å styrke det institusjonelle rammeverket.

Kapittel 7: Urban Mining Down to Business - Exploring the Organisation and Competition in Take-Back Systems for Electric and Electronic Waste

Forfattere: Letícia Antunes Nogueira, Stian Bragtvedt og Louise Brøns Kringelum

Hva er tematikken i kapitlet?

Kapittelet analyserer hvordan innføringen av utvidet produsentansvar (EPR) for elektrisk og elektronisk avfall (e-avfall) i Norge har skapt et komplekst og konkurransepreget marked. Det fokuserer på hvordan ulike aktører – som produsentansvarsorganisasjoner (PRO-er), kommunale avfallsselskaper og private aktører – organiserer materialstrømmer og konkurrerer om tilgang til avfall og medlemmer. Kapittelet vårt viser hvordan regulering har ført til etablering av forretningsøkosystemer med ulike forståelser av verdi og målsettinger.
 

Hvilken betydning har denne tematikken for resirkulering av verdifulle naturressurser?

Tematikken belyser hvordan e-avfall, som inneholder verdifulle og ofte knappe materialer, kan bli en ressurs gjennom urban mining. EPR-systemet legger til rette for innsamling og behandling, men konkurransen mellom aktører kan både fremme og hemme effektiv ressursutnyttelse. For å realisere urban mining i stor skala, må institusjonene utvikles videre slik at de støtter materialgjenvinning og verdiskaping, ikke bare avfallshåndtering.
 

Hvilke utfordringer har du belyst som man står overfor på veien mot et mer sirkulært samfunn?

Kapittelet peker på flere utfordringer: fragmentert ansvar mellom aktører, manglende insentiver for optimal ressursutnyttelse, og konkurranse som kan føre til ineffektivitet eller "cherry-picking" av verdifullt avfall. Det er også en risiko for at perifere områder blir dårligere betjent. For å støtte en sirkulær økonomi, må det skje en institusjonell endring som inkluderer nye normer, insentivstrukturer og en mer helhetlig styring av verdikjeden.

Kapittel 8: Urban Mining in the Built Environment: The Role of Local Supporting Institutions

Forfattere: Jens Ørding Hansen og Bjarne Lindeløv

Hva er tematikken i kapitlet?

Mens begrepet urban mining vanligvis forbindes med elektronisk avfall, fokuserer vårt kapittel på gjenbruk og resirkulering av større byggematerialer som betong. Et hovedpoeng i kapittelet er at siden slike materialer har lavere markedsverdi og er tyngre og mer kostbare å transportere enn elektronisk avfall, er lokale resirkuleringsløsninger avgjørende for denne typen urban mining. Vi trekker på erfaringer fra EU-prosjektet CityLoops, der byer i Norge, Danmark, Finland og Nederland testet ulike initiativer for å øke gjenbruk og resirkulering i forbindelse med bygge- og rivningsprosjekter. Hovedtemaet er hvordan lokale institusjoner, regelverk, normer og samarbeid kan støtte overgangen til mer sirkulær bruk av byggematerialer.

Hvilken betydning har denne tematikken for resirkulering av verdifulle naturressurser?

Betong, jord og andre materialer brukt i bygging er svært ressurs- og energikrevende å utvinne på nytt. Lokal gjenbruk reduserer både klimagassutslipp og press på økosystemer betydelig. Vårt kapittel viser at når lokale institusjoner legger til rette for samarbeid, kvalitetssikring og utvikling av infrastruktur, kan lokal resirkulering av byggematerialer bli både økonomisk levedyktig og praktisk gjennomførbart. Urban mining av slike materialer bidrar dermed til å forlenge materialenes livssyklus, redusere avfallsmengder og sikre fortsatt tilgang på ressurser som ellers måtte hentes direkte fra naturen.

Hvilke utfordringer har du belyst som man står overfor på veien mot et mer sirkulært samfunn?

Byggesektoren er en konservativ bransje, og private entreprenører oppfatter ofte gjenbruk og resirkulering av bygge- og rivningsavfall som mer kostbart og risikofylt enn bruk av nye materialer. Erfaringer fra CityLoops-prosjektet viser at kvalitetssikring og samarbeidsbaserte kontraktsformer som reduserer entreprenørenes risiko, er avgjørende for å fremme gjenbruk og resirkulering. Videre krever denne typen urban mining lokal lagringskapasitet for de utvunne materialene, men arealknapphet og konkurrerende arealbruk gjør dette komplisert, slik et eksempel fra Bodø illustrerer. I kapittelet understreker vi viktigheten av å institusjonalisere sirkulære praksiser i kommunene for å sikre varig effekt.

Kapittel 10: Extractivism (Dis)Continued? Urban Mining as a Transformative Practice

Forfatter: Brigt Dale

Hva er tematikken i ditt kapitlet?

Utgangspunktet er spenningen mellom behovet for grønne løsninger i møte med klima- og naturkriser, og samtidig en fortsatt global avhengighet av ressursutvinning for å opprettholde økonomisk vekst. Jeg undersøker om ‘urban mining’ kan representere et reelt alternativ til ekstraktivisme (det vil si en utvinningslogikk eller ressursutvinningsideologi), altså et brudd med den tradisjonelle vekstlogikken, eller om det i realiteten bare viderefører et gammelt tankesett i ny form, et tankesett der vekst baseres på at vi forbruker over planetens bæreevne. Kapitlet diskuterer også forholdet mellom grønn energiomstilling, behovet for kritiske råmaterialer (som kobolt, litium og sjeldne jordarter), og hvilke ideologiske og sosiale dimensjoner som ligger i vår måte å tenke om naturressurser på.

Hvilken betydning har denne tematikken for resirkulering av verdifulle naturressurser?

Tematikken er direkte relevant for resirkulering og gjenbruk, fordi urban mining tilbyr en måte å redusere presset på naturens ressurser ved å utnytte allerede eksisterende “hibernating stocks” – materialer som ligger ubrukt i bygninger, infrastruktur eller avfall. Samtidig påpeker kapitlet at selv om urban mining kan være en del av løsningen, er det ikke tilstrekkelig alene. Resirkulering må kombineres med en mer grunnleggende nedskalering av ressursforbruket dersom vi skal holde oss innenfor planetens tålegrenser.

Hvilke utfordringer har du belyst som man står overfor på veien mot et mer sirkulært samfunn?

Selv om materialene kommer fra byer og avfall, risikerer vi å videreføre en ideologi om ubegrenset vekst og forbruk. ‘Urban mining’ kan dermed bli “bare en ny type gruvedrift” hvis den ikke kombineres med redusert ressursbruk. For mengden materialer som kan utvinnes fra antropogene kilder er i seg selv også endelig, akkurat som naturens ressurser. ‘Urban mining’ kan forsinke uttømmingen, men ikke erstatte behovet for en grunnleggende omstilling. Vi ser også at behovet for ulike mineraler endrer seg med ny teknologi (f.eks. overgang fra litium- til natriumbaserte batterier), noe som gjør fremtidige behov for visse typer mineraler uforutsigbare. Dette utgjør en utfordring også når man skal investere i resirkulering av spesifikke materialer det i dag er bruk for, men som kanskje i framtiden utkonkurreres. ‘Urban mining’ kan også skape nye “offersoner” i byområder, der sårbare grupper rammes av presset på arealer og materialer, på samme måte som tradisjonell gruvedrift rammer lokalsamfunn i periferien.