Viktigheten av å bevare myrområdene våre begynner å synke inn hos norske beslutningstakere. Regjeringen vil forby nye uttak av torv fra norske myrområder og begrense nye inngrep i myr. I forbindelse med utbyggingen av Hålogalandsvegen, har Skanska Norge flyttet 11.000 kubikkmeter myr og bygd den opp et annet sted. Også på Hadeland har Statens vegvesen bygd vei og flyttet myr. 

Helgeland er med på trenden. I forbindelse med utbyggingen av ny lufthavn på Mo i Rana, har Nordlandsforskning, NIBIO, Avinor og Sweco samarbeidet om prosjektet Myr i Rana. 

– Målet har vært å øke bevisstheten om hva myr er og hvorfor den er så viktig, sier Salina Spiering, prosjektleder og seniorforsker ved Nordlandsforskning. 

– Med byggingen av ny lufthavn har det dessuten oppstått en unik mulighet til å studere flytting av myrområder. Som en del av byggeprosjektet har Avinor igangsatt et pilotprosjekt for å overføre myrområder ved å skape nye myrhabitater i et kunstig basseng sprengt ut i fjell, sier hun.

Myrområder under press

Hva gjør egentlig myr så viktig? En hel del, kan Spiering fortelle. 

–  Myr fungerer som viktige karbonsluk og lagrer nesten dobbelt så mye karbon som alle verdens skoger til sammen, sier hun. 

– Myrene bidrar til klimaregulering ved å holde karbonet trygt lagret i jorda og forhindrer dermed store utslipp av karbondioksid. 

Myr er dessuten essensielle leveområder for et mangfold av planter, insekter, amfibier, fugler og pattedyr. 

– I Norge dekker myrer omtrent ni prosent av landarealet. De støtter unike arter som trives i våtmarksområder og bidrar til å bevare rester av gammel skog og historiske landskap, sier Spiering.

– I tillegg fungerer myrene som naturlig flomvern. De bevarer vann og reduserer dermed risikoen for flom. 

Men myrområdene både er og har i lang tid vært under press. Torvuttak, hyttebygging, vindkraft, jordbruk og bygging av veg og annen infrastruktur er eksempler på aktiviteter som ødelegger myr. 

– Det er viktig å øke bevisstheten i samfunnet om viktigheten av å bevare myrområdene våre. Det er et hovedmål med prosjektet vårt, sier Spiering. 

Vandreutstilling og spørreundersøkelse

For å promotere myrområdenes fortreffelighet, har prosjektet gått bredt til verks. Det har blitt opprettet nettside både på norsk og engelsk, der forskerne blant annet formidler myrens betydning for karbonlagring, flomdemping, biologisk mangfold og kultur – særlig med barn og unge som målgruppe.

– I tillegg har vi fått utvide den allerede eksisterende vandreutstillingen MoseVis til å fokusere på myr i større grad, sier Spiering. 

– MoseVis består av informative plakater og visuelle elementer som formidler naturmangfold og økosystemers betydning på en engasjerende måte for skoleelever, barn og ungdom. Utstillingen ble vist på Museum Helgeland i Mo i Rana og vi er i dialog om å vise den også andre steder i Helgeland, forteller hun., 

Prosjektet har også opprettet en fremdeles aktiv spørreundersøkelse om myrens verdier. Her er alle velkommen til å bidra. 

Men Myr i Rana handlet ikke bare om informasjon og formidling. Avinor og Sweco, i samspill med utførende entreprenør AF-gruppen og prosjekterende Rambøll, sto bak et meget spesielt pilotprosjekt der en myr ble flyttet og reetablert et annet sted innenfor utbyggingsområdet. 

Sprengte ut myrbasseng

Et viktig mål for Avinor gjennom byggingen av ny lufthavn, har vært å begrense inngrepene i myr, og unngå drenering av berørte myrer der det var mulig. I tillegg ble det altså igangsatt et pilotprosjekt med flytting av myr innenfor utbyggingsområdet. 

– Formålet med relokaliseringen er å undersøke i hvilken grad det kan oppnås reduksjon i klimagassutslipp, i tillegg til bevaring av myr som naturtype, sier Spiering.  

Ekspertene besluttet å legge den nye myra i et utsprengt fjell på en lokalitet hvor det uansett måtte sprenges. Myrbassenget ble så sprengt ut og fylt ut med torvmasser og vegetasjonsdekke fra tre ulike myrer i utbyggingsområdet. 

– Vegetasjonsdekket ble skånsomt delt opp og håndtert isolert fra torvmassene. Myrmassene ble hentet ut som kakestykker og lagt ut lagvis, forteller Spiering. 

Den relokaliserte myra ble bygget over et par uker og ferdigstilt i juli 2024. Det er estimert at myrbassenget rommer cirka 3500 kubikkmeter torvmasser, er cirka tre meter dyp og har et vegetasjonsdekke på om lag 1100 kvadratmeter. Dette er lite i den store sammenhengen, men likevel et interessant eksperiment. 

Men hvordan klarer nymyra seg snaue et og et halvt år etter flyttingen? 

God sjanse til å lykkes

– Alt i alt tyder observasjonene på at myra har klart seg relativt bra, sier Rannveig Nordhagen, miljøkoordinator i Avinors utbyggingsprosjekt. 

– Men det er først når vi har tilstrekkelig med overvåkingsdata at vi kan si noe mer sikkert om klimaeffekt og hvor mye klimagassutslipp som eventuelt er spart sammenlignet med tradisjonell nedbygging av myr, sier hun. 

NIBIO skal fortsette overvåkingen av grunnvann og hydrologi minst fram til 2027, slik at utviklingen kan følges over tid og suppleres med mer robust datagrunnlag.

Nordhagen tror det grundige faglige forarbeidet, og de spesielle rammebetingelsene, har gitt myrflyttingen en god sjanse til å lykkes.

– Vi fant et forringet område å flytte myra til og den ble etablert i et landskap som har de rette egenskapene for å opprettholde og utvikle myra over tid, sier hun. 

– Myra fikk dessuten nok naturlig vanntilsig, i tillegg til at torvstrukturen i torvmassene, og strukturen i vegetasjonsdekket ble ivaretatt og holdt intakt, hver for seg. 

Læring og nybrottsarbeid

Både Spiering og Nordhagen understreker at den aller beste måten å håndtere myr i en utbygging, er å unngå inngrep fullstendig. Men i arbeidet med ny lufthavn ble det tidlig klart at mulighetene for å unngå eller begrense inngrep i myr var små. 

– Derfor ble det sett på alternative løsninger som å bygge ny myr av masser som uansett måtte graves i, og flytte noen av myrmassene til et allerede utsprengt areal innenfor anleggsområdet, sier Nordhagen, som er glad for muligheten til å undersøke effektene av myrflytting. 

– Avinor og Sweco er glade for at vi fikk til et så godt og lærerikt samarbeid med både Nordlandsforskning og NIBIO i dette spennende pilotprosjektet, sier hun.

 – Det har gitt mulighet for erfaringsdeling, kunnskapsoverføring og kompetanseheving om myrer generelt, og ikke minst økt bevisstgjøring om myrers betydning så vel lokalt som nasjonalt og globalt.

Formålet med pilotprosjektet har primært vært læring og nybrottsarbeid for fremtidige prosjekter med utbygging av infrastruktur i Norge. 

– I Miljødirektoratet jobbes det med en forskrift med forbud mot nedbygging av myr, men det antas at det vil komme prosjekter der det likevel ikke er mulig å unngå å komme i berøring med myr, for eksempel i forbindelse med bygging av kritisk infrastruktur eller andre spesielle tilfeller, sier Nordhagen. 

– Og da håper vi at erfaringen fra pilotprosjektet vårt kan være med på å skape et grunnlag for retningslinjer for avbøtende eller kompenserende tiltak ved eventuelle unntak fra forskriften.