Norge er et land med lange tradisjoner knyttet til havet - fra vikinger og fiskere til næringsliv som turisme og oppdrett. Over 70 prosent av vår eksportinntekt kommer fra havet, og mange av oss søker rekreasjon og naturopplevelser langs kysten. Likevel viser en ny undersøkelse at vi kanskje ikke forstår havets betydning så godt som vi tror.
 

– Selv om mange sier de er bekymret for havets helse, føler de fleste verken ansvar eller tillit til at noen - verken myndigheter, næringsliv eller enkeltpersoner - faktisk gjør noe med det, sier Liz Morris-Webb, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet EmpowerUs, som har som mål å styrke kystsamfunn i møte med miljømessige, økonomiske og sosiale utfordringer.

Hva føler vi for havet - og hva gjør vi egentlig?

Undersøkelsen avdekker flere interessante funn:

• 42 prosent oppgir at de føler takknemlighet når de tenker på havet. 41 prosent føler ro.
• Over 80 prosent verdsetter havet for ren luft og rent vann, energi og ressurser.
• 68 prosent er bekymret for havets helse, men bare 26 prosent føler personlig ansvar.
• 72 prosent sier de er villige til å endre livsstil for havets skyld, men 21 prosent ønsker hjelp/ressurser og støtte for å få det til.
• Kun 26 prosent har tillit til at myndighetene vil beskytte havet. Enda færre har tillit til næringslivet, lokalsamfunnene og enkeltpersoner.

– For å sikre en bærekraftig fremtid for havet, må vi styrke folks kunnskap om hvordan havet påvirker oss og hvordan vi påvirker havet. Det handler om mer enn kunnskap, det handler om tilknytning og ansvar, sier Morris-Webb.

Havforståelse på den politiske dagsorden

Begrepet «havforståelse» (internasjonalt kjent som ocean literacy) handler om å forstå hvordan vi mennesker og havet henger sammen. Det handler om at vi vet hva havet betyr for oss, og hva vi kan gjøre for havet.

Dette har også blitt en politisk prioritet. Den norske komiteen for FNs havforskningstiår trakk nylig frem EmpowerUs-dataene i sin halvveisrapport, og ba om mer forskning og tiltak for å styrke folks havforståelse i Norge før 2030.

– Dette er et viktig skritt. Alle, fra beslutningstakere til lærere, næringsliv og enkeltpersoner, må forstå sin rolle i å sikre et sunt hav, sier Morris-Webb.

– Uten hjelp fra samfunnet vil det være vanskelig eller til og med umulig for forskere og politikere alene å omsette kunnskap til handling, sier hun.

Maiken Bjørkan, forskningsleder ved Nordlandsforskning og koordinator for EmpowerUs, mener at løsningen ligger i samarbeid:

– Skal vi lykkes med å møte utfordringene kystsamfunn står overfor, må vi utvikle løsningene sammen, på tvers av fag, sektorer og nivåer, sier hun.

I Norge har EmpowerUs jobbet sammen med øysamfunnet Træna, for å samskape slike løsninger.

– Vi ser allerede at forskningen vår bidrar til politiske prioriteringer. Det er nettopp slike undersøkelser og stedsspesifikke som hjelper oss å forstå hva som trengs både lokalt og globalt, sier Bjørkan.

Tre råd for bedre havforståelse i Norge

Forskerne bak EmpowerUs peker på tre veier videre:

1. Medvirkning som nøkkel: Offentlige og private prosjekter bør utvikles i samarbeid med folk - på tvers av sektorer - med konkrete mål og finansiering som faktisk følger med. En nasjonal strategi for havforståelse er en måte å veilede utviklingen av slik deltakelse på.
2. Gjør det personlig: Folk må bli bevisste på hvordan deres egne valg påvirker havet, og hvordan små endringer kan gjøre en forskjell.
3. Ingen skal falle utenfor: Styrk tilknytningen til havet gjennom kultur, natur og fellesskap - særlig blant grupper som sjelden inkluderes.