Tilsynssystemet for fosterhjem fungerer ikke

Foto: Killian Cartignies / Unsplash
Illustrasjonsfoto: Killian Cartignies / Unsplash

En ny rapport fra Nordlandsforskning avdekker alvorlige feil ved tilsynssystemet som skal beskytte barn i fosterhjem.

Rapporten «Grensesetting og bruk av tvang overfor barn i fosterhjem» undersøker hvordan grensesetting og tvang utøves, forstås og erfares av ulike aktører i fosterhjemsomsorgen.

­– Vi ser at fosterbarn, fosterforeldre, ansatte i barnevernet, tilsynspersoner og ansatte i statsforvalteren alle har ulik forståelse av forskjellen mellom grensesetting og tvang, sier Esben Olesen, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

– Det en aktør oppfatter som normal barneoppdragelse, kan fremstå som tvang for andre. Blant fosterforeldrene finner vi at de har ulike forståelser av hva som er lov eller ikke lov for dem å gjøre, når de setter grenser.

Det finnes ingen formell definisjon av hva som regnes som tvang i norske fosterhjem. For å få oversikt over tvangsbruk i fosterhjem, har forskerne derfor undersøkt omfanget av handlinger som ville være definert som tvang i barnevernsinstitusjoner. Det er handlinger som for eksempel fastholdning, husarrest eller undersøkelser av barnets eiendeler og telefon.

– Resultatene fra våre undersøkelser viser at tvang i fosterhjem ikke er uvanlig. Likevel er tvang et tema som sjelden snakkes om eller er en del av veiledningen for fosterforeldre, sier Olesen.

 

Defekt tilsynssystem

Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med at det enkelte barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, og utnevner en tilsynsperson som skal komme på besøk hos fosterbarnet minst fire ganger i året.

– Tilsynspersonen skal i prinsippet fange opp mistrivsel hos barnet, for eksempel som følge av urimelige former for grensesetting og tvang, sier Olesen.

– Vi har funnet flere eksempler på at dette systemet ikke fungerer. Og tilsynssystemet fungerer dårligst for de som trenger det mest.

Rapporten viser at de aller fleste fosterhjemsbarn har en god og tillitsfull relasjon til fosterforeldrene. Men de som trenger tilsynssystemet mest, er barn som har vokst opp med utbredt mistillit til voksne. Disse barna klarer ikke å åpne seg for tilsynspersonen og forteller da heller ikke om mistrivsel i fosterhjemmet.

– Et viktig funn er at flere av fosterbarna ikke forsto systemet rundt seg og ikke var klar over egne rettigheter. Flere av de unge ga uttrykk for at de ikke var klar over tilsynspersonens rolle før intervjueren forklarte dem det, sier Olesen.

– Vi konkluderer i tillegg med at det trolig eksisterer en alvorlig brist i tilsynssystemet. Rapporter som viser alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon sendes tilsynelatende ikke systematisk til statsforvalteren, slik de skal ifølge forskriften. Dette svekker statsforvalterens mulighet til å undersøke om barnevernet har gjort sin plikt i saker der fosterbarn mistrives.

 

I denne filmen presenterer vi barnas opplevelser av problemer med tvang og grensesetting i fosterhjem:

 

Anbefaler nye rutiner

Rapporten kommer med en rekke anbefalinger for å forbedre situasjonen, blant annet å øke fosterforeldres kompetanse om grensesetting og tvang, samt tettere veiledning og oppfølging av fosterhjem. 

– Vi anbefaler dessuten å etablere rutiner som sikrer at barn og unge i fosterhjem får informasjon om sine rettighter og klagemuligheter, sier Olesen. 

Når det gjelder tilsynssystemet anbefaler forskerne en fullstendig revisjon av ordningen.

– Og tilsynsrapporter som viser alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon, må systematisk sendes til statsforvalteren, sier Olesen. 

 

Fratar fosterbarn rettssikkerhet

Rapporten inneholder også en juridisk vurdering av dagens lovverk. Her konkluderes det med at den rettslige regulering av grensesetting og tvang ikke kan sies å tilfredsstille kravene i menneskerettighetene og Grunnloven.

«Rapporten dokumenterer fortellinger om handlinger i en juridisk gråsone. Disse handlingene kan være omsorgshandlinger, hjemlet tvang eller straffbare handlinger. Det finnes ikke et overordnet system for dokumentasjon, innsyn, klage eller kontroll. Det blir dermed opp til fosterforeldre å avgjøre lovligheten, nødvendigheten og konsekvensene av handlinger i et komplekst rettslig landskap. For fosterbarna innebærer det et fravær av vern mot unødvendige, urimelige eller krenkende tiltak. Manglende lovhjemmel hindrer altså ikke grensesetting og tvang, men fratar fosterbarn rettsikkerhet», står det i rapporten.

 

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev