Samfunn på vippen til fornybar energi

Article Id
6023
Source site
Svalbards hovednæringsvei har skiftet fra kulldrift til reiseliv. Foto: LP Lorentz / Visit Svalbard
Svalbards hovednæringsvei har skiftet fra kulldrift til reiseliv. Foto: LP Lorentz / Visit Svalbard

Hvordan finner man vippepunktet som gjør at karbon- og petroleumsavhengige samfunn går over til miljøvennlig og fornybar energi?

I 103 år var kull den viktigste næringen på Svalbard, men nå er gruvene lagt ned. Avgjørelsen om å gå bort fra gruvedriften, utgjør et vippepunkt for øysamfunnet i nord, en tydelig markør som viser når Svalbard bestemte seg for å forlate kullavhengighet. Det vil si, en kullgruve er beholdt for å sikre energi til Longyearbyen, men nå utgjør reiseliv, forskning og utdanning hovednæringene.

– Forskningsprosjektet Tipping+ skal studere slike vippepunkter og finne ut hva som får karbon- og petroleumsavhengige samfunn til å gå over til miljøvennlige alternativ, sier Siri Veland, som er forskningsleder for miljøgruppa på Nordlandsforskning og arbeidspakkeleder i prosjektet, som er finansiert av Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning. 

Tipping+ har 15 partnere fra 14 ulike land. Nordlandsforskning representerer Norge i konsortiet og skal se på områdene Svalbard og norsk sokkel.


Velger radikalt ny retning
Lofoten ble aldri et petroleumsområde, men fokuset på potensiell oljeutvinning var årelangt og kraftig.

– Vippepunktet kan identifiseres til 2019, da Arbeiderpartiet bestemte seg for å ikke støtte konsekvensutredningen for Lofoten, Vesterålen og Senja, sier seniorforsker Brigt Dale, som også deltar i prosjektet.

– Da ble det bestemt at olje skulle erstattes med andre alternativer. I forkant så vi en gradvis endring over tid, der fokuset sakte men sikkert ble dreid vekk fra olje.

Slike prosesser skal undersøkes i Tipping+. Hva er det egentlig som fører til at karbon- og petroleumsavhengige samfunn på et eller annet tidspunkt velger en radikalt ny retning?

– Og hva er driverne og effektene av disse radikale endringene på samfunnene, både økonomisk og sosialt? Det skal vi undersøke, sier Veland.


Positive og negative vippepunkter
Svalbard har lite folk, ingen pensjonister og ligger godt adskilt fra resten av verden. Det gjør det til et oversiktlig og gunstig samfunn å legge under lupen.

– Her kan vi studere hvilke utfordringer som oppstår når samfunnet endrer seg så drastisk. Hva gjør det med menneskene der? Med miljøet og økonomien? Hvordan skapes et bærekraftig samfunn på Svalbard? spør Veland.

Forskerne skiller mellom positive og negative vippepunkter. I denne sammenhengen vil et negativt vippepunkt beskrive en situasjon der endringene fører til at samfunn går i oppløsning eller drives mot autoritære regimer. Positive vippepunkter handler derimot om samfunn som mestrer endringen fra karbon- og petroleum til bærekraftige alternativer.

Norsk sokkel og Svalbard er to av til sammen 20 europeiske områder som undersøkes i Tipping+. I tillegg blir områder utenfor Europa viet oppmerksomhet. Prosjektet hadde oppstart 1. april i år og varer i tre år. 

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev