Hvorfor gjenvinner vi ikke sjeldne metaller?

En smarttelefon inneholder omlag 30 milligram gull, i følge telefonprodusenten Fairphone. Foto: Fairphone
En smarttelefon inneholder omlag 30 milligram gull, i følge telefonprodusenten Fairphone. Foto: Fairphone

Selv om samfunnet er avhengig av å gjenbruke sjeldne metaller fra mobiltelefoner, sparepærer og elbiler, skjer det nesten ikke. Nå skal forskere se på saken.

1. mai gikk startskuddet for prosjektet UrbanMine, ledet av Nord universitet, der blant annet Nordlandsforskning skal undersøke hvorfor urban gruvedrift ikke er mer utbredt i Norge. 

Utvinning av metaller har tradisjonelt blitt gjort fra naturgitte reservoarer, men det har lenge vært klart at store forekomster er å finne i menneskeskapte miljø. Urban gruvedrift handler om å hente ut etterspurte metaller fra elektrisk og elektronisk avfall og fra ubrukt infrastruktur. 

– De finnes blant annet i sparepærer, smarttelefoner, røntgen, MR-skannere, katalysatorer og elbiler, samt i avdankede el-systemer og forlatte bygninger, sier forskningsleder Leticia Antunes Nogueira ved Nordlandsforskning.

Foto: Karoline O. A. Pettersen
Forskningsleder Leticia Nogueira. Foto: Karoline O. A. Pettersen

Lite gull i bakken
Behovet for metaller som for eksempel gull, er økende. Utfordringen er at det nesten ikke finnes mer gull i bakken, så tradisjonell gruvedrift er ikke nok for å møte behovet. 

– Gull finnes blant annet i mobiltelefoner, så å gjenvinne allerede utvunnet gull bør derfor være en logisk vei å gå, sier Nogueira.  

Men ikke i Norge, ikke ennå. 

– Vi trenger at urban gruvedrift blir like vanlig som å pante flasker, men foreløpig er ikke systemene på plass, sier forskingslederen. 

Fakta om UrbanMine:

  • Varighet: 1. mai 2020 – 1. november 2023
  • Budsjett: 14 millioner kroner
  • Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
  • Konsortium: 11 partnere i Norge, Sverige og Danmark. Nord universitet leder prosjektet.

Digitalt kick-off
UrbanMine hadde kick-off 14. mai. Det som skulle være en fysisk samling av forskere og partnere fra samfunns- og næringsliv, ble i stedet et digitalt møte via Teams grunnet koronakrisen. 

– Til tross for dette fikk prosjektet er flott start med innspill alle parter både fra inn- og utland. Så nå er prosjektet i gang og ideene til aktivitet er mange, sier prosjektleder og professor Berit Skorstad ved Nord universitet.

– Ettersom vi ønsker å involvere både avfallsselskaper, kommuner og husholdninger i både ombruk og resirkulering, er det mye prosjektet kan sette i gang i løpet av de neste tre og et halvt årene. 

– Vi legger nå planer for case-studier og faglig utvikling i tillegg til spennende aktiviteter rundt omkring, sier hun.    

Skal finne hindringene 
Norge sitter på et relativt lite volum av sjeldne metaller sammenlignet med tungvektere som Kina og USA. Hos oss finnes det få selskaper som kan utvinne metallene og ingen markedsmekanismer som oppfordrer til å stable slike på beina. 

– Uten den nødvendige infrastrukturen, blir gjenvinning åpenbart vanskelig. Og uten markedsmekanismer, behøver vi institusjonelle mekanismer, sier Nogueira.  

Noe som betyr at myndighetene må skape ordninger som gjør at urban gruvedrift blir lønnsomt. En holdningsendring i befolkningen er også påkrevd.

– Prosjektet vårt skal undersøke hva som står i veien for en slik utvikling og foreslå mulige løsninger, sier Nogueira.

Forsker på avfall og sirkulærøkonomi
UrbanMine er et av flere prosjekter Nordlandsforskning deltar i som omhandler avfall. Instituttet har nylig blitt med i Avfallsforsk, et nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling. 

– Hensikten med nettverket er å stimulere til forsknings- og innovasjonsprosjekter som fremmer sirkulær økonomi i avfalls- og gjenvinningsbransjen, forteller Nogueira.  

– Vi satser tungt på området med flere prosjekter, som for eksempel CityLoops, E-lighthouse, og Havplast, og vi er involvert i flere spennende søknadsprosesser om kretsløpet til marin plast, sier hun.

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev