Brenner for grønn mobilitet på bygda

Foto: norefjell.com
Målet er at besøkende kan la bilen stå hjemme i byen når de tar turen til Norefjell. Foto: norefjell.com

Det eneste kollektivtilbudet i Krødsherad var skolebuss. Nå er kommunen med i en av landets mest spennende satsinger på grønn mobilitet.

En og en halv time unna Oslo ligger vakre Norefjell. Fordelt på kommunene Krødsherad, Sigdal, Flå og Modum sørger skiparadiset for mange tilreisende og et rikt antall hytter. Krødsherad kommune har et innbyggertall på 2200, men Norefjell-regionen opererer med et antall fritidsinnbyggere på 40.000.

I 2018 gikk de fire kommunene i Norefjell-regionen sammen med reiselivet for å sertifisere Norefjell som et bærekraftig reisemål.

– Grønn mobilitet ble fort et tema i dette arbeidet, sier Ellen Anne Bye, som er prosjektleder for «Grønn og sømløs mobilitet Norefjell» i Krødsherad kommune.

– Reiselivet pekte på utfordringene med å frakte gjester til og fra destinasjonen uten at de trenger å bruke egen bil og hvordan gjestene skulle komme seg rundt på fjellet og ned til bygdene for å se, spise, oppleve og gjøre aktiviteter.

Kommunene pekte på utfordringer med folk i bygda som ønsket å reise kollektivt på jobb eller til fritidsaktiviteter. I tillegg kom de eldres behov for transport og vareleveranser.

– I både Krødsherad og Sigdal var skolebuss stort sett eneste form for kollektivtilbud, sier Bye.

– Vi ønsket å finne ut hvordan vi kunne gi folk alternative grønne muligheter for mobilitet.

 

Best uten bil

I 2019 inviterte DOGA, sammen med Nordic Edge og Innovasjon Norge, til en innovasjonskonkurranse for norske kommuner og fylkeskommuner. Temaet var: «Sammen for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn».

Krødsherad hadde samlet sine tanker til en prosjektidé. Den handlet om løsninger for sømløs og miljøvennlig transport, slik at både fritidsinnbyggere og fastboende kunne bevege seg rundt uten egen bil.  

– Vi ble plukket ut som en av to nasjonale piloter, sammen med Utsira kommune, sier Bye.

– Videre fulgte en anbudskonkurranse, der 130 nasjonale og internasjonale aktører konkurrerte om å løse vår utfordring.

Høsten 2019 kunne kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup utropte vinneren, som ble Testarena Norefjell med konseptet «Best uten bil».

Det skulle vise seg at vinneren hadde en rekke spennende løsninger på distriktskommunens utfordringer.

 

Ellen Anne Bye, prosjektleder for «Grønn og sømløs mobilitet Norefjell» i Krødsherad kommune. Foto: Arild R. Hansen
Ellen Anne Bye, prosjektleder for «Grønn og sømløs mobilitet Norefjell» i Krødsherad kommune. Foto: Arild R. Hansen

 

Hjelper lokalt næringsliv

Men hvem er egentlig Testarena Norefjell? Initiativtakerne er Kongsberg By&Lab, Applied Autonomy og Sigdal Utvikling. Disse aktørene er kjent for en rekke spennende innovasjonsløsninger for smart mobilitet i byområder, blant annet selvkjørende buss i Kongsberg.

Kongsberg By&Lab hadde en stund lett etter en fjelldestinasjon hvor miljøet i Teknologibyen kunne kobles med behov, selskap og aktører, står det på Visit Norefjells nettside.

Dette fant de på Norefjell.

Ideen var å løse utfordringene i samarbeid med lokalbefolkning og lokalt næringsliv, ved hjelp av smarte og innovative konsepter.

– En av løsningene var en app som gjorde at folk kunne bestille varer hjem til seg, forteller Bye.

– Dette førte til at mer av varene ble plukket fra lokale butikker og ga lokalmatprodusentene i Krødsherad en kanal ut mot 40.000 potensielle kunder. Transportsystemet gjorde også at restaurantnæringen enklere kunne få tak i lokale råvarer.

For de eldre er denne løsningen suveren.

– De som jobber i hjemmetjenesten kan bruke tiden på å hjelpe til med varebestilling, i stedet for å bruke tid på handling i butikken. Dette fører til mer varme hender i tjenesten, sier Bye.

 

Bestillingsappen i Krødsherad ble en suksess og skal videreutvikles. Foto: Visit Norefjell
Bestillingsappen i Krødsherad ble en suksess og skal videreutvikles. Foto: Visit Norefjell

 

 

Videreutvikling

Men: Å være pioner er sjelden plankekjøring, særlig ikke når teknologi er involvert.   

– En utfordring ved å koble på lokalmatleverandører var utvikling av teknologien for samkjøring, distribusjon og håndtering av transaksjoner, forteller Bye.

Viken fylkeskommune støtter dette arbeidet med midler gjennom næringsutvikling og innovasjon. Det jobbes nå med å optimalisere denne tjenesten, ta inn god læring fra første fase, og ha en ny forbedret utgave operativ allerede i februar 2022.

Helse og omsorgsavdelingen i Krødsherad har dessuten lagt inn denne løsningen i sin Plan for velferdsteknologi, slik at nødvendig teknisk utstyr hos brukere – som for eksempel iPad – og opplæring ligger inne i deres planfestede arbeid. Og brukerne har tatt svært godt imot appen.

– I forbindelse med vårt arbeid var vi invitert til Eldredagen i kommunen, og responsen fra de om lag 50 tilstedeværende var svært positiv, sier Bye.  

– De var positive til tiltakene vi jobbet med, og så straks nye muligheter i forhold til hvordan de kunne ta tjenestene i bruk. Og ikke minst hvordan vi kunne utvikle tjenestene slik at de dekket behovene deres enda bedre.

 

Brøyting i sanntid

En annen løsning handler om persontransport og er også appbasert. Velg stoppestedet du vil reise fra og til. Velg ønsket hentetid. Velg antall passasjerer. Så vil du få tilbud om transport nærmest mulig ønsket hentetidspunkt, avhengig av samkjøringsoptimalisering. Når reisen er bestilt, kan du følge med på kartet i appen og se at bussen nærmer seg hentestedet ditt i sanntid.

– Mange dager varer bestillingstransporten helt til 21:00 om kvelden, slik at ungdommen kan kose seg lenge i bakkene på Norefjell, sier Bye.

En annen nyvinning er å finne langs veiene i Norefjell. Kjører man rundt her kan man i flere tilfeller oppdage grønne master i veikanten. Konseptet heter «Brøytesporet» og er en teknologisk godbit.

– Vi har sensorer som registrerer snødybde og hjelper brøytebilsjåførene med å vite hvor og når de skal brøyte, sier Bye.

– Dette er også en publikumsløsning. Hytteeiere kan få informasjon om hvor mye snø det er i fjellet, når veien sist ble brøyta og om det er strødd. De kan følge med på hvor brøytebilen befinner seg, slik som man følger prepareringsmaskinen i Skisporet-appen.  

 

Høyteknologiske brøytemaster gir verdifull informasjon om trafikk- og føreforhold. Foto: Visit Norefjell
Høyteknologiske brøytemaster gir verdifull informasjon om trafikk- og føreforhold. Foto: Visit Norefjell

 

 

Målet er kollektivt

I tillegg gir løsningen informasjon til utviklerne. Informasjon om hvordan folk beveger seg, om de går, sykler eller kjører, og hvor mange passasjerer de har i bilen. Alt er selvsagt i henhold til GDPR-reglene, men gir likevel verdifulle opplysninger.

– Informasjonen brukes aktivt til planlegging for å finne ut hvilke tjenester det er behov for. På sikt ønsker vi jo at bilen skal stå i ro ved hytta eller ikke være med i det hele tatt.

– Idealet er jo at folk lar bilen stå hjemme, fordi det er enkelt både å komme seg til og rundt i Norefjell med kollektivtrafikk. Vi jobber med saken.  

Krødsherad og nabokommunene har kommet langt siden 2018 og vedtaket om å få Norefjell sertifisert som et bærekraftig reisemål, men ennå gjenstår mange oppgaver og barrierer som må forseres.

– Det går an å få til innovative løsninger også i distriktet, men det krever godt samarbeid med mange aktører, både private og offentlige, sier Bye.  

– Lokalt næringsliv, arbeidsplasser og verdiskaping er viktige mål i alt vårt arbeid, men uten det gode samarbeidet vi har med Viken Fylkeskommune hadde det vært vanskelig å holde framdriften og klare gjennomføringen med de begrensede ressursene vi har. Samarbeidet med fylkeskommunen er veldig viktig, understreker hun.

 

Norefjell er et attraktivt skisted. Foto: norefjell.com
Norefjell er et attraktivt skisted. Foto: norefjell.com

 

Tidstyver og kommunikasjon

For den som jobber med grønn mobilitet på bygda, kommer utfordringer både anmeldt og uanmeldt.

– Økonomi er en av utfordringene du møter tidlig, og som du helst bør ligge i forkant av, sier Bye og trekker frem at man helst skulle sendt søknaden før prosjektet er skikkelig formulert.

– De større nasjonale ordningene har ofte oppimot seks måneders behandlingstid. Det er fort å miste moment, om prosjektet blir stående på stedet hvil i flere måneder i uvisshet om det blir realisert eller ikke.

Lokale og regionale midler er også tilgjengelige, men her blir ofte tildelingsbeløpene mindre.

– Da brukes uforholdsmessig mye tid til skriving av søknader og rapportering, sier Bye.

Prosjektlederen kan dessuten fortelle at forankringsarbeid er tidkrevende, men utrolig viktig.

– Det er mange målgrupper i vårt prosjekt, både lokale og tilreisende, unge og gamle, private og offentlige, sier Bye.

– Det er ikke gitt at tiltak blir oppfattet positivt av alle målgrupper, her kreves det mye og god dialog.

For hvordan formidle at alt henger sammen med alt?

– Når vi hever blikket og ser næringsutvikling, kommunal tjenesteutvikling, samfunnsutvikling og livskvalitet inn i samme prosjektet har vi som kommune ikke en strategi, eller språk, for hvordan vi skal kommunisere dette helhetlige arbeidet på en god måte, innrømmer Bye.

– Dette måtte vi ta tak i og får nå hjelp til å bli bedre på kommunikasjon og strategisk posisjonering i forhold til arbeidet vårt.

 


 

– Stor overføringsverdi


Testarena Norefjell er og har vært et spennende prosjekt også for Viken fylkeskommune, som ser overføringsverdi både internt og til andre fylker.

 

– Et godt mobilitetstilbud i distriktene er en forutsetning for at kommunene skal være livskraftige og attraktive, sier Thomas René Sirland, som er seniorrådgiver i Viken fylkeskommunes seksjon for framtidens transporter.

– Det spennende innovasjonsprosjektet på Norefjell har flere berøringspunkter mot overordnede problemstillinger i Viken fylkeskommune, sier han.

Utfartstrafikk fra byene med personbil til ferie og fritidsdestinasjoner skaper store trafikale utfordringer i et allerede overbelastet veinett i Viken.

– Å finne nye og smartere måter å reise grønnere på samt å redusere behovet for bruk av privatbil til helge- og feriedestinasjoner vil være viktig kunnskap som har stor overføringsverdi til andre ski-, hytte og fjelldestinasjoner i og utenfor Vikens grenser, sier Sirland.  

– Dette forutsetter aktiv dialog med næringsklynger, lokal industri og næringsforeninger for oppstart av grønne mobilitetsprosjekter i fellesskap mellom næringsliv og det offentlige. Ikke minst å sette innbyggerne i sentrum.