Kronikk: Kritikk som skyter over mål

Seniorforsker Wenche Rønning svarer i denne kronikken, som ble publisert i Avisa Nordland, på kritikken fra deler av målrørsla for å drive bestillingsforskning.

Undertegnede har de siste dagene blitt kritisert fra deler av målrørsla for å drive med bestillingsforskning. Bakgrunnen er et arbeidsnotat som er utgitt etter evaluering av forsøk med en karakter i norsk i de to første årene i videregående opplæring ved Fana gymnas i Bergen og Kongsbakken videregående skole i Tromsø. I denne kronikken vil jeg både si litt om bakgrunnen for forsøket og for de reaksjonene som kommer, redegjøre for hvorfor jeg mener kritikken skyter over mål, men ikke minst gi en støtte til norsklærerne i videregående opplæring som bruker tid og energi på utviklingsarbeid for å skape et bedre læringsmiljø for elevene.

Det første som det er viktig at tilskuerne til den opphetede debatten får informasjon om, er at i hvert fall deler av kritikken av min evaluering kommer fra miljø som mener at forsøket ved de to videregående skolene aldri skulle vært tillatt igangsatt. Da er det kanskje ikke så rart at de heller ikke ønsker at forsøkene skal evalueres, og , når resultatene kommer ut, legger all sin kraft i å latterliggjøre arbeidet gjennom å hevde at det er bestillingsforskning. Det er en ganske banal hersketeknikk som jeg lever godt med å bli utsatt for, så lenge jeg vet at det de kritiserer meg for, er basert på feilaktige tolkninger av hva formålet med rapporten er. Evalueringsoppdraget er ingen effektforskning, slik enkelte kritikere ser ut til å mene at det utgir seg for. Det er en avgrenset evaluering av et forsøk ved to skoler som først og fremst oppsummerer lærernes erfaringer med forsøket, gir eksempler på tiltak som er utviklet som del av forsøket, og gir elevenes her – og - nå opplevelse av norskfaget. Evalueringsoppdraget har hatt begrensninger når det gjelder datatilfang, noe det er redegjort for i rapporten på vanlig måte. Hvordan denne rapporten så brukes av nasjonalt nivå i det videre arbeidet med revisjon av læreplan og vurderingssystem i norskfaget, har jeg som forsker liten innvirkning på. Jeg vet imidlertid at enhver klok politiker vil måtte bygge sine beslutninger om disse forhold på et mye bredere datagrunnlag enn det min rapport utgjør, og, ikke minst, at den samme politikeren i siste innstans må erkjenne at de endelige beslutningene som fattes om de framtidige rammene for norskfaget er av utdannings- og språkpolitisk karakter og derfor må begrunnes deretter. 

Bakgrunnen for forsøket ved Fana gymnas og Kongsbakken videregående skole var at lærerne følte at undervisningen i norskfaget ble styrt av et for omfattende vurderingsregime; i et fag med fire uketimer skulle de hvert halvår gi karakter i tre ulike disipliner – muntlig, skriftlig hovedmål og skriftlig sidemål. Det er et nærmest ubegrenset tilfang av forskning som gir lærerne støtte i at ulike vurderingsregimer styrer undervisningen; munnhellet ”teaching to the test” er bare ett av mange uttrykk på hvordan vurdering kan legge hemmende rammer for elevenes læringsmiljø. Målet med forsøksarbeidet ved de to skolene var å styrke norskopplæringen gjennom å ta i bruk arbeidsmåter som ga mer dybde og sammenheng i undervisningen, og som derigjennom skulle legge til rette for et bedre læringsmiljø for elevene. Dette forsøket hevdet deler av målrørsla at de ikke skulle få lov til å gå i gang med, noe som implisitt gir et budskap om at de mener at lærerne ikke forstår verken fagets eller elevenes eget beste.  Lærernes erfaringer fra forsøket, i særlig grad ved Kongsbakken, viser at lærerne gjennom forsøksperioden har fått mulighet til å ta i bruk tilnærminger som både de og elevene mener i gir et godt grunnlag for en styrket skriveopplæring og en mer meningsfylt, prosessorientert oppfølging og vurdering av elevenes arbeid. Omtanken for sidemålets stilling i norskfaget er ivaretatt gjennom at man ved Kongsbakken har gjennomført periodisering av undervisningen, såkalt ”ploging”, for å kunne gi elevene en mer sammenhengende og helhetlig opplæring i sidemålet. Også her finnes det mye forskning å bygge på som støtter tilnærminger i språkopplæring som gir muligheter for å eksponere elevene for det aktuelle språket i størst mulig grad, såkalt ”språkbad”.

Faglærere i videregående opplæring er gjennomgående knyttet til og føler sterk lojalitet til faget sitt. Det gir noen muligheter og noen begrensninger. Begrensningene ligger i at det kan være vanskelig å få forståelse for problemstillinger som går på tvers av fag, mens mulighetene er knyttet til at lærerne kan sitt fag, kjenner fagets tradisjoner bedre og mer gjenomgående enn det man kan forvente av lærere på lavere trinn, og at de derfor har en faglig ballast som muliggjør en god opplæring i sitt fag. Målrørsla har valgt å føre krig mot noen av disse lærerne, gjennom meg som forsker. Det kan jeg, som nevnt, leve med, men jeg synes det er betimelig å reise spørsmålet om det er en god strategi for å styrke nynorsk, noe jeg antar er kritikernes mål. Norsklærere i videregående opplæring har god kompetanse i begge målføre, og de er formidlere av den historien og tradisjonen som ligger bak måten vi har valgt å bygge opp opplæringen i norsk på. Når de roper varsko om rammene de har for sitt arbeid, bør de lyttes til, og man bør gå inn i en dialog om hvilke tiltak som kan styrke både hovedmålet og sidemålet. Gjennom forsøket har skolene vist noen mulige tiltak, og de trenger støtte til videre utviklingsarbeid i stedet for å bli skremt ned i skyttergravene i en meningsløs ordkrig der de mistenkeliggjøres for å ville svekke sidemålet. Nynorsk er under press på mange ulike områder, og da synes jeg det er rart at man velger krig mot de som er best skodd til, og som står i det daglige arbeidet med å skulle formidle en lang og rik tradisjon i norskfaget til kommende slekter.

Wenche Rønning, seniorforsker, Nordlandsforskning

Les hele arbeidsnotatet: "Fra karakterjag til læring - fra dommer til trener".

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern