Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring

SAMMENDRAG
Selskapet for industrivekst (SIVA) gav i januar 2013 Nordlandsforskning (NF) i oppdrag å evaluere Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring.  Oppdragsgiver har ønsket at evalueringen skal konsentrere seg mot å avdekke programmets effekter, resultater og nytte sett fra inkubatorbedriftenes ståsted. Vi har derfor valgt å kalle evalueringen for en brukerevaluering.

Det empiriske grunnlaget for brukerevalueringen er i hovedsak en surveyundersøkelse sendt ut til (1) bedrifter som i skrivende stund er tilknyttet inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer (bedrifter i inkubasjon) og (2) til alle bedrifter som har vært tilknyttet programmet (bedrifter som har avsluttet inkubasjon). Undersøkelsen ble sendt til 99 bedrifter med en svarrate på 49 %.  Det er viktig å understreke at populasjonen av bedrifter som enten er – eller har vært – tilknyttet mat- og naturinkubatorprogrammet er 102 bedrifter. Vi har til sammen fått svar fra nesten 50 % av populasjonen av bedrifter som vi er interessert i. Analysen vil ta utgangspunkt i de 49 bedriftene vi har fått svar fra.

Forutfor for spørreundersøkelsen ble det gjennomført 5 kvalitative intervju med bedrifter som er/har vært tilknyttet mat- og naturinkubator. Utkast på rapport har videre vært presentert og diskutert med representanter for fem mat- og naturinkubatorer på en samling på Gardermoen i juni 2013. Kommentarene og diskusjonen derfra har vi tatt inn i rapporten som en del av datagrunnlaget bak evalueringen. Hovedfokus i rapporten er dog på data innsamlet fra inkubatorbedriftene.

De data vi har samlet inn tyder på at inkubatorene i mat- og naturinkubatorprogrammet delvis har lyktes med å rekruttere inn gründere og bedrifter med fremtidig potensial for vekst og innovasjon. 4 av 5 inkubatorbedrifter oppgir at de hadde stort behov for tilførsel av kompetanse og kunnskap før de gikk inn i programmet. Dette er en forutsetning for god inkubasjon. Samtidig er det enkelte inkubatorbedriftene som oppgir at de i begrenset grad har/hadde behov for kunnskap/kompetansetilførsel.

Undersøkelsen viser at inkubatorbedriftene, både de som er og de som har vært i inkubasjon, har en relativt kort inkubasjonstid. 60 % av de uteksaminerte bedriftene hadde en inkubasjonstid på 1 år eller mindre. Videre oppgir over 70 % av alle bedriftene at de aldri har vært samlokalisert med andre inkubatorbedrifter. Blant bedriftene som er inne til inkubasjon, har det store flertallet relativt hyppige møter med inkubator. Samtidig er det cirka 30 % av bedriftene som har få møter med inkubator under inkubasjonstiden.  Forskningslitteraturen fremhever at det er i første rekke gjennom inkubasjonstid, samlokalisering og interaksjon med inkubatorleder/ressursperson at inkubator som virkemiddel kan ha positiv effekt på bedriftens utvikling. Relativt kort inkubasjonstid og manglende samlokalisering har derfor vært med å begrense effekten av mat- og naturinkubatorprogrammet, inklusivt programmets addisjonalitet.

Nesten alle inkubatorbedriftene har benyttet seg av minst en tjeneste fra inkubatoren de er eller har vært tilknyttet. Samtidig er det stor variasjon blant bedriftene. Mens enkelte inkubatorbedrifter nesten ikke har brukt inkubator, har andre bedrifter brukt inkubatorens tjenester i svært stor grad.  Det er i første rekke de bedriftene som selv oppgir at de har/hadde behov for kunnskap før de gikk inn i inkubator, som bruker inkubatorens tjenester. Nesten 60 % av inkubatorbedriftene svarer at inkubatoren har dekket deres behov for kunnskap og kompetanse i svært stor grad. 

De fleste bedriftene mener at har hatt til dels høy læringseffekt av å være tilknyttet inkubator. For eksempel mener rundt 50 % av inkubatorbedriftene (som fremdeles er i inkubasjon) at mat- og naturinkubatoren har vært et godt utviklingsmiljø for bedriften, at inkubatoren har bidratt til å utvikle bedriftenes forretningsmodell, og at de har lært fra andre inkubatorbedrifter. Igjen er det slik at de bedriftene som oppgir høyest læringseffekt av tilknytning til inkubator i første rekke er bedrifter som har behov for kompetansetilførsel og som bruker inkubatorens tjenester aktivt.

Over 50 % av inkubatorbedriftene vurderer det slik at den mat- og naturinkubatoren de har vært tilknyttet, har bidratt til å etablere bedriften – og at bedriften ikke ville blitt etablert, eller etablert i en annen skala /tidspunkt uten inkubatoren. Undersøkelsen viser at mat- og naturinkubatorprogrammet har bidratt med innsatsaddisjonalitet i bedriftsetableringsfasen i mer enn hver andre bedrift.   

65 % av de inkubatorbedriftene som har avsluttet inkubasjonen har utviklet en produktinnovasjon siste 3 år, 27 % introduserte en prosessinnovasjon, mens 57 % utviklet en markedsføringsinnovasjon.  Nesten 60 % av disse bedriftene vurderer at innovasjonsarbeidet ikke ville blitt igangsatt, eller igangsatt i en annen skala / tidspunkt uten inkubatoren. Mat- og naturinkubatorprogrammet har bidratt med addisjonalitet i innovasjonsprosessen hos nesten 60 % av inkubatorbedriftene som har avsluttet inkubasjon. Til sammenligning mener over 70 % av de bedriftene som fremdeles er i inkubasjon, at den mat- og naturinkubatoren de er tilknyttet, har hatt bidratt addisjonalt i deres pågående innovasjonsarbeid. Bedrifter som har lengre inkubasjonstid, som har behov for kompetanse og som bruker inkubatorens tjenester, rapporterer også om høyere addisjonalitet.

Det er en sentral målsetning i inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer at inkubatorbedriftene i løpet av en 3 års periode skal enten ha 2 millioner i omsetning eller minst 2 ansatte.  80 % av bedriftene mener at dette er en realistisk målsetning. Videre hevder 16 % av bedriftene at de ville sysselsatt færre årsverk uten inkubatoren, mens 26 % hevder at omsetningen ville være lavere uten tilknytning til inkubator. Evalueringen viser derfor spor av resultataddisjonalitet. Det betyr at mat- og naturinkubatorene har bidratt til å utløse resultater (omsetning, sysselsetting) som uten mat- og naturinkubatorprogrammet ikke ville blitt realisert.  Det kan være grunn til å forvente at resultataddisjonaliteten vil øke etter hvert som tiden går da denne evalueringen har målt inkubatorenes effekt på omsetning og sysselsetting mens bedriftene fremdeles er i inkubasjon eller nylig har avsluttet inkubasjonen.

En enkel, men svært informativ indikator på om inkubatorbedriftene selv har opplevd nytte av å være tilknyttet inkubator, er spørsmålet: ”Hvis du kunne valgt på nytt, ville du da ha blitt tilknyttet inkubatoren?”. Hele 76 % av bedriftene svarer ”ja” på et slikt spørsmål, mens 82 % ville anbefalt mat- og naturinkubator til andre tilsvarende bedrifter.

Vår konklusjon er at Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring langt på vei er et virkningsfullt program med positive effekter. Naturlig nok oppstår programmets effekter først og fremst blant inkubatorbedrifter som har behov for kompetansetilførsel, som bruker inkubatoren aktivt og som har lengre inkubasjonstid. Relativt liten kontakt med inkubator, mangel på samlokalisering og rekruttering av bedrifter som har lite behov for kompetanse er i første rekke programmets svakheter. Styrking av tilknytning til inkubator og forbedring av rutiner for rekruttering av bedrifter utgjør et potensial for videreutvikling av programmet.

Samtidig kan det ikke understrekes nok at et viktig særtrekk ved mat- og naturinkubatorprogrammet, sammenlignet med de øvrige av SIVAs inkubasjonsprogram, er manglende samlokalisering med andre bedrifter og inkubatorleder. Selv om det finnes bedrifter i SIVAs øvrige inkubasjonsprogram som ikke er lokalisert i en FoU- eller industriinkubator, så er disse bedriftene svært ofte lokalisert i næringshage eller tilsvarende utviklingsmiljø (distribuert inkubasjon). Bedriftene tilknyttet mat- og naturinkubator er ofte lokalisert langt fra inkubatorleder og er som oftest ikke samlokalisert med andre bedrifter i et utviklingsmiljø. En viktig grunn til dette synes å være produksjonsrelatert. Mange inkubatorbedrifter tar utgangspunkt i utvikling av mat, natur og andre opplevelser, for eksempel i tilknytning til en gård, som det ikke er mulig å samlokalisere i et bygg. Manglende samlokalisering med andre inkubatorbedrifter og inkubatorleder er imidlertid et særtrekk ved mat- og naturinkubatorprogrammet som gjør at det ikke nødvendigvis er meningsfylt å direkte sammenligne effekten av mat- og naturinkubatorprogrammet med effektene av de øvrige av SIVAs inkubasjonsprogram. Vår vurdering er at mat- og naturinkubator opererer under vanskeligere betingelser enn for eksempelvis FoU- og industriinkubatorene, nettopp fordi bedriftene i mat- og naturinkubatorene ofte ikke er samlokalisert med hverandre eller med inkubatorleder. De data vi har innhentet i denne evalueringen tilsier at dette er særtrekk som det vil være viktig å ”bøte på” i en eventuell endring eller videreføring av mat- og naturinkubatorprogrammet.

I tillegg er det slik at enkelte av inkubasjonsmiljøene som drifter mat- og naturinkubatorene har relativt liten erfaring med å drive inkubator, mens andre har lang erfaring med å drive inkubasjon. Analyser vi har gjort viser at det er et skille mellom de ”uerfarne inkubasjonsmiljøene” og de ”erfarne” inkubasjonsmiljøene i den forstand at bedriftene i de nye inkubatorene med minst erfaring, synes å være mindre fornøyd med sin mat- og naturinkubator. De analyser vi har gjort omkring dette har vært preliminære, og bygger på få antall observasjoner. Men funnene peker i retning av at det kan ta noe tid før mat- og naturinkubatorprogrammet har ”satt seg” og at det derfor vil kunne ta noe tid før de nye inkubatorene vil være like operative som de eldre og langt mer erfarne inkubasjonsmiljøene. De nye inkubatorene skal tross alt bygge opp et virkningsfullt inkubasjonsmiljø på en plass der noe slikt ikke har eksistert tidligere.  Feiltrinn og fødselsvansker synes uunngåelige i oppbygging at et inkubasjonsmiljø der noe slikt tidligere ikke har eksistert, noe representantene fra mat- og naturinkubatorene selv påpekte på en samling på Gardermoen.  Det er videre fullt mulig å hevde at oppbygging av inkubasjonsmiljø på steder der slikt ikke har eksistert tidligere er en svært viktig effekt av inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer. Oppbygging av slik infrastruktur for entreprenørskap, innovasjon og bedriftsutvikling synes å være i tråd med SIVAS misjon og målsetting. Siden fokuset i dette notatet har vært å dokumentere effekter hos bedriftene har vi ikke kunnet gå nærmere inn på denne infrastruktureffekten ved inkubasjonsprogrammet for mat- og naturbaserte næringer.  Men ved en fullskala vurdering av mat- og naturinkubatorprogrammet bør en eventuell slik effekt tillegges betydelig verdi.

Skrevet av Tommy Clausen, Evgueni Vinogradov, Ragnhild Holmen Waldal

Publikasjonsnr.
1009/2013
ISBN
0804--1873
Antall sider 64
Pris kr 50
Last ned PDF
Bestill denne rapporten.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern