Å se og bli sett

Sluttrapport fra prosjektet Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen i Ny Giv. Forskningsprosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet og har foregått i perioden november 2011 til november 2013. Rapporten beskriver praksis i intensivopplæringen, samt læreres og elevers syn på og vurdering av tilbudet. Den innholder også en beskrivelse av tilrettelegging av intensivoppløringen i skolen, slik det er formidlet fra skoleleders side.

Skrevet av Wenche Rønning, Janet Hodgson, Peter Tomlinson

Sammendrag

I det foreliggende forskningsprosjektet har vi gjennom to år, ved hjelp av intervju, studert lærernes og rektorenes syn på, planlegging for og refleksjoner om intensivopplæringen i Ny Giv. I tillegg har vi studert den faktiske klasseromspraksisen gjennom video- og lydopptak av intensivopplæringen. Vi har hatt et relativt omfattende materiale med 122 ulike økter, 88 intervju med 43 ulike lærere, 24 rektorintervju og sist, men ikke minst, hele 130 intervju med elever om deres behov og opplevelse og vurdering av intensivopplæringen. Som ledd i arbeidet har to av forskerne også deltatt på en del av kompetanseutviklingen som tilbys til Ny Giv lærerne, for å få innsikt i hva som er formidlet til lærerne fra de nasjonale sentrene. Dette har vært en viktig erfaring for å kunne gjenkjenne og forstå de elementene av klasseromspraksisen som har vært hentet fra kompetanseutviklingskursene.

Selv om man i prinsippet kunne tenke seg at intensivopplæringen i 10. klasse kunne anta ulike former, organisatorisk sett, så er det et interessant funn at samtlige av skolene i vårt utvalg har valgt en nesten identisk modell, både organisatorisk og tidsmessig. De har opprettet egne grupper av Ny Giv elever som er tatt ut av den ordinære klassen for å få intensivopplæring noen timer per uke innenfor den ordinære skoletiden. I noen få tilfeller gis det undervisning etter skoletid, og i ett tilfelle helgeundervisning. Ny Giv gruppene var i de fleste tilfeller relativt små, selv om vi har et par eksempler på store grupper.

Gjennom intervju med lærere fant vi at de ga et nokså entydig positivt bilde av den kompetanseutviklingen de hadde fått være med på som ledd i forberedelsene til å gjennomføre intensivopplæringen, og de viste også til at de hadde tatt i bruk de ulike strategiene og metodene som de hadde fått formidlet av de nasjonale sentrene. Hvilke metoder de valgte å ta i bruk, var tett knyttet til de ulike fagområdene, og dermed til sentrene som stod for kompetanseutviklingen. Forskerne kunne ved selvsyn se hvordan metoder som ble presentert av sentrene på samlingene for lærere, i neste omgang ble mer eller mindre direkte kopiert i arbeidet med Ny Giv elevene. Det resulterte eksempelvis i at kortspill ble hyppig brukt i øktene med fokus på regneferdigheter, mens konkrete lese- og skrivestrategier ble tatt i bruk i timene som fokuserte på disse to ferdighetene. Der var imidlertid noen kritiske røster til enkelte av metodene som sentrene presenterte. Noen lærere viste til utfordringer knyttet til spill, der elever avviste dette fordi det ble opplevd som barnslig lek, mens andre lærere reiste mer prinsipielle spørsmål om verdien av spillene i forhold til elevenes læringsprosess.

De nasjonale sentrene ga ikke bare lærerne tilgang til ulike metoder, men de presenterte også tester for å kartlegge elevene, og også disse verktøyene ble tatt i bruk av lærerne. Resultatene fra disse testene, sammen med annen bakgrunnskunnskap om elevene, ble imidlertid ikke brukt i en mer omfattende differensiering av tilbudet til elevene. I stedet ble det tatt en mer kollektiv tilnærming, der mål for opplæringstilbudet ble definert for alle elevene, i stedet for en mer individuelt orientert tilnærming. Elevene fikk sånn sett det samme tilbudet, uavhengig av hvilke behov kartleggingstestene viste at de hadde. Noen lærere viste til at de opplevde gruppene som nokså homogene, mens andre trakk fram at gruppene var veldig heterogene, og at dette ble opplevd som en utfordring

Ny Giv satsingen har som langsiktig mål å sikre bedre gjennomføring av videregående opplæring. Dette var da også en stor del av lærerne opptatt av, men de formulerte også en rekke andre mål for tilbudet de var med på å realisere, dvs. intensivopplæringen. Det handlet om en styrking av elevenes kunnskaper og ferdigheter, men også økt motivasjon, økt tro på seg selv, og til en viss grad også mer systemorienterte mål om å få opp karakternivået hos den gruppen elever som var innenfor Ny Givs målgruppe. Disse målene viste seg i den faktiske klasseromspraksisen i intensivopplæringen, der lærerne prioriterte arbeid med de grunnleggende ferdighetene å regne, lese og skrive, men også inkluderte et fokus på motivasjon og utvikling av metakognitive ferdigheter. Dette er klart i tråd med intensjonene for intensivopplæringen, og man kan derfor konkludere med at lærerne lojalt har fulgt opp de områdene som de er bedt om å prioritere. Muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter hadde lite innslag i intensivopplæringen, men de er da heller ikke spesielt trukket fram i mandatet for arbeidet. På tilsvarende måte var det også relativt lite fokus på deklarativ kunnskap, dvs. fagkunnskap i de ulike fagene.

Når det gjelder mål for intensivopplæringen, så er det viktig å trekke fram at lærerne opplevde å stå i et slags krysspress mellom to sett av mål som de fortolket lå inne i Ny Giv. Det ene handlet om det vi kan kalle elevbaserte kriterier for suksess, dvs. styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter og deres motivasjon og mestringsfølelse, og på den andre siden det man kan kalle mer systemdefinerte kriterier for å måle suksess, nemlig hvorvidt dette gir seg utslag i hvordan elevene presterer på prøver og eksamen i form av karakterer. Vi fant i vårt materiale en tendens til at det sistnevnte så ut til å få mer vekt i innholdet i undervisningen etter hvert som man nærmet seg slutten av semesteret og en mulig eksamen i hhv. matematikk eller norsk, noe man kanskje kan hevde at plasseringen av intensivopplæringen tidsmessig inviterte til. Vi fant også at lærerne, etter hvert som de fikk erfaring med intensivopplæringen, så ut til å vektlegge dette i større grad enn lærere som var nye i Ny Giv sammenheng. Dette kan kanskje tenkes å være på grunn av deres erfaringer med Ny Giv elevene, som, slik vi viste i analysen av deres mål og forventninger til deltakelsen i intensivopplæringen, klart var opptatt av at de skulle få uttelling i form av bedrede karakterer.

Analysene av lærernes planlegging for hele semesteret, deres planlegging av de konkrete øktene, og den faktiske klasseromspraksisen gir et nokså konsistent bilde av organisering, innhold og aktiviteter i intensivopplæringen. Når det gjelder planlegging, så var lærerne på ingen måte spesifikke verken når det gjaldt deres mål for semesteret som helhet, eller mål og aktiviteter knyttet til de enkelte øktene. Bildet som framkom, var av en praksis der lærerne brakte med seg sin, i hovedsak implisitte, lærerkunnskap inn i en situasjon der de brukte kartleggingstester først og fremst for å få en viss idé om de felles behovene til Ny Giv elevene hadde, for deretter å velge ut et felles innhold i intensivopplæringen. I dette innholdsutvalget la de inn utprøving av ulike ideer og metoder som de hadde fått tilgang til gjennom kompetanseutviklingen, noe som de opplevde som mulig på grunn av de små gruppene og den opplevde friheten fra pensumjaget som ellers styrer den ordinære undervisningen. Tilpasning til elevenes individuelle behov ble forsøkt løst der og da – i klasserommet – etter hvert som oppgavene og aktivitetene skred fram, i stedet for gjennom en mer systematisk planlegging av et differensiert tilbud. Denne fortolkningen er også konsistent med svarene lærerne ga på to sentrale spørsmål, nemlig at små klasser var både den oftest nevnte strategien for å tilrettelegge for elever i Ny Givs målgruppe, og det var det aspektet av intensivopplæringen som ble nevnt oftest når lærerne ble bedt om å angi hva som preget intensivopplæringen.

Analysene av intensivopplæringen slik den ble implementert, var imidlertid mer oppmuntrende. Selv om helklasse-, eller helgruppeundervisning, var den mest framtredende organiseringsformen, og selv om enkelte av klassene var på størrelse med gruppeorganisering i ordinære klasserom, så gjorde lærerne også bruk av smågruppearbeid og individuelt arbeid innenfor intensivopplæringen, og når de gjorde det, så sørget lærerne i all hovedsak for å komme rundt til alle elevene i løpet av arbeidets gang.

Analysene av undervisningsaktiviteten med hensyn på forhold som vi antar har betydning for elevenes læringsprosess, viste at lærerne vektla samhandling med elevene og at de tok i bruk konkrete og praktiske metoder for å tilrettelegge for å styrke elevenes ferdigheter. Det handlet om at lærer demonstrerte utøvelsen av ulike ferdigheter, og at elevene fikk prøve ut ferdighetene, med overvåking, oppfølging og veiledning fra lærers side. Imidlertid så omfattet interaksjonen mellom lærer og elev(er) sjelden mer dyperegående forhold ved arbeidet, slik som begrunnelser for og utforsking av elevenes forståelse av de prosessene som de var involvert i. Interaksjonen var i all hovedsak på et overflatenivå, der det handlet om direktiver om hvordan ting skulle gjøres, eller tilbakemeldinger om hvorvidt det som ble utført var rett eller galt, med videre angivelser av hva som måtte gjøres videre. Hvorfor elevene ikke klarte å gjennomføre de operasjonene de prøvde på, ble ikke utforsket. På tilsvarende måte var der nesten ingen eksempler på at elevene selv fikk redegjøre for sine perspektiver på det kunnskapsinnholdet eller de ferdighetene de jobbet med, noe enkelte teoretikere vil hevde er av avgjørende betydning for en effektiv tilrettelegging for læring.

Elevenes egne vurderinger av intensivopplæringens effekt var gjennomgående positiv, både når det gjaldt motivasjon og faglig utvikling, men i noe mindre grad når det gjaldt utbytte i form av bedrede karakterer.       

Publikasjonsnr.
NF-rapport 6/2013
ISBN
978-82-7321- 644 -1
Antall sider 248
Pris kr 250
Last ned PDF
Bestill denne rapporten.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern