Language

Ungdomsstraff møter utfordringer

NF-rapport

To år inn i følgeforskningen av nye straffereaksjoner for ungdom, anbefaler forskerne hurtigere oppstart av oppfølgingen etter lovbrudd og bedre ivaretakelse av gjenopprettende prinsipper.

Det kommer frem i rapporten Stemmer «kartet» med «terrenget» - Underveisrapport fra en følgeevaluering av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som forskere fra Nordlandsforskning har skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Rapporten presenterer funn fra en pågående studie av nye strafferettslige reaksjoner - ungdomsoppfølging og ungdomsstraff - rettet mot ungdommer mellom 15 og 18 år.

– Vårt oppdrag er å følge prosesser over tid og studere om det nye lovverket fungerer etter hensikten, men i denne underveisrapporten trekker vi ingen endelige konklusjoner, sier prosjektansvarlig Ann Kristin Eide. 

– Vårt datamateriale viser noen utfordringer i gjennomføringen av de nye straffereaksjonene, som vi ber departementet om å vurdere med tanke på at deler av lovteksten ikke fungerer helt etter hensikten. Samtidig ser vi også positive effekter for flere ungdommer.


Individuelt tilpasset straff
Straffereaksjonene skal innledes med et møte mellom ungdommen som har begått lovbrudd, og den eller de som har vært utsatt for lovbruddet. Et tverrfaglig sammensatt team skal deretter følge opp ungdommen med utgangspunkt i en plan med tiltak (ungdomsplan) som han eller hun forplikter seg til å følge.

– Ungdomsplanen kan for eksempel inneholde krav om skolegang, arbeid, arbeidssøking, behandling hos psykolog, oppfølging fra barnevern eller helsetjenesten, og avhold fra rusmidler i tilfeller der det er aktuelt, sier Eide.

– Planen kan revideres og strammes inn om vilkår brytes. Ungdomsoppfølging har en øvre grense på ett år, mens ungdomsstraff kan vare opp til tre år.
 


Mange ungdommer må vente lenge før oppfølgingen etter lovbruddet starter. Illustrasjonsfoto: Alex Holyoake


Treghet gir uheldige konsekvenser
Følgeevalueringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble påbegynt i 2015 og skal vare til utgangen av 2018. I løpet av prosjektperioden skal forskerne følge 20 ungdommer som idømmes de nye straffereaksjonene. I tillegg samler forskerne erfaringer fra alle involverte aktører, for eksempel ofre, pårørende, ansatte i konfliktrådet, friomsorgen, politiet og jurister.

Ungdommene som følges er både gutter og jenter, har ulik alder, forskjellig etnisk bakgrunn og bor i ulike deler av landet. Type saker og juridisk alvorlighetsgrad varierer også. Noen utfordringer går imidlertid igjen.

– Et generelt mønster er at det tar lang tid fra lovbruddet avdekkes og til oppfølgingen av ungdommen starter. I de 13 sakene som vi har fulgt tett hittil, har denne prosessen tatt fra fire til 16 måneder. I følge informasjon fra konfliktrådene hvor vi gjennomfører undersøkelsen, har også andre saker tatt lang tid, sier Eide.

– Lang ventetid oppleves som en belastning både for ungdom og verger. Lang ventetid har også resultert i at problematikken som ungdommen sliter med, har blitt forverret, og at ytterligere lovbrudd har blitt begått.


Gjenopprettende prinsipper og oppfølging
Gjenopprettende prosess skal stå sentralt i ungdomsreaksjonene, via møte mellom ungdommen som har begått lovbrudd, og den eller de som har vært utsatt for lovbruddet. Studien viser at slike møter har potensial til å hjelpe både lovbryter og offer videre, men forskerne peker på at gjenopprettende prinsipper i større grad kunne vært integrert i straffereaksjonene.

– Tanken har vært å utvikle noe nytt, og da er det viktig at det potensialet som ligger i gjenopprettende prosesser, virkelig brukes, slik at man ikke bare gjenskaper former for straff som allerede eksisterer, sier Eide.

– Slik praksis er i dag, fungerer ikke de gjenopprettende møtene godt nok. Det kan tenkes at det er for mange aktører til stede på møtene, utenom lovbryter og offer. Møtene inneholder også andre aspekter enn bare møtet mellom lovbryter og offer, noe som kan føre oppmerksomheten bort fra den gjenopprettende prosessen.

Gjenopprettende møter forutsetter også grundige forberedelser og sikring av reelt informert samtykke, noe som tar tid.

– Dersom det kreves at straffen skal innledes med et gjenopprettende møte, kommer dette enten på kollisjonskurs med å komme tidlig i gang, eller på kollisjonskurs med å legge til rette for gode gjenopprettende prosesser. Vi mener det er viktig at kartet tilpasses terrenget, ikke motsatt, sier Eide.



Nordlandsforsknings Ann Kristin Eide, Clara Luckner Strømsvik, Annelin Gustavsen og Therese Andrews utgjør forskerteamet bak prosjektet. Foto: Morten Ovesen


God nytte av oppfølging
På grunn av at gjenopprettende prosess skal være et sentralt element i de nye straffereaksjonene, har konfliktrådene fått ansvar for hele oppfølgingsforløpet. Dette betyr at konfliktrådene nå også fungerer som et straffegjennomføringsorgan, med de utfordringer som følger med dette.

– Konfliktrådet og gjenopprettende prosesser skal være et alternativ til det strafferettslige systemet, hva skjer når konfliktrådet blir en del av systemet det skulle være alternativ til?, spør Eide.

På tross av utfordringer, understreker forskerne at flere ungdommer har opplevd god nytte av oppfølgingen.

– Saker med rusproblematikk utgjør imidlertid en spesiell utfordring. Studien indikerer også at det er behov for klarere føringer for hvordan brudd på betingelsene i ungdomsreaksjonene skal håndteres, sier Eide.

Studien gjennomføres av et team på fire fra Nordlandsforskning, Ann Kristin Eide, Therese Andrews, Clara Luckner Strømsvik og Annelin Gustavsen, i samarbeid med Morten Holmboe, jurist og førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern