Mange jenter sliter psykisk

Selv om de aller fleste elevene i videregående skole sier de har det bra på mange områder, sliter en stor del med mange plager, både fysisk og psykisk. Det viser en ny rapport som Nordlandsforskning har laget på oppdrag fra Nordland fylkeskommune.

Det er særlig jentene som sliter psykisk. De har mest plager, føler seg mest ensomme og er mest borte fra skolen.

Alle videregående skoler

Rapporten Ung i Nordland viser resultatene fra Ungdataundersøkelsen i Nordland i 2013. Dataene er samlet inn via spørreskjema til elevene på alle de 16 videregående skolene i Nordland. 67 prosent av elevene har svart på temaer om nære relasjoner, skole og utdanningsplaner, mobbing, fritid, helse og livskvalitet og levevaner.

Betydelige plager  

Spørreundersøkelsen viser at de aller fleste elevene har det bra på mange områder i livet sitt. Men på tross av at de aller fleste ungdommene er fornøyd med både venner, foreldre, skole, lokalmiljø, egen helse og utseende, rapporterer de - og særlig jentene - om betydelige plager. Hodepine og smerter i nakke og skuldre topper lista over fysiske plager.

Bekymring og tristhet

Men psykiske plager er enda mer utbredt enn de fysiske. Også her er det store kjønnsforskjeller. En dobbelt så stor andel jenter som gutter har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, føle seg anspent, og bekymret seg for mye. Jentene har også vært mer plaget av ensomhet, søvnproblemer, og av sinne og aggressivitet enn guttene.

Andelen som oppgir at de har forsøkt å skade seg selv, er på 38 prosent for jenter og 16 prosent for gutter.

Trives på skolen

94 prosent svarer at de stort sett trives på skolen, men resultatet varierer fra skole til skole. De fleste har minst en god venn de kan betro seg til. Men 32 prosent av jentene sier at de hender de føler seg ensomme på skolen. 21 prosent av guttene sier det samme. 

Bortimot sju av ti ungdommer trives sammen med lærerne sine, men bare fire av ti har lærere som gir dem lyst til å arbeide med fagene. Fravær varierer en del mellom skolene, mest fravær er det ved Aust-Lofoten vgs og minst ved Saltdal vgs og Meløy vgs.

Surfer i timevis

Mye fritid tilbringes framfor pc-en. Rundt halvparten av guttene sitter daglig mer enn tre timer foran dataskjermen. Jentene litt mindre. Fire av ti gutter, og litt færre jenter er med i et lag eller en klubb.

Foreldres bakgrunn

Foreldrenes utdanning spiller inn på ungdommenes livsområder. De som har foreldre med høy utdanning spiser i større grad frokost og de trener mer enn de med lavt utdannede foreldre.

Ungdommer som bor på hybel kommer dårlig ut på en rekke områder: De trener mindre, spiser mer usunt, har mer søvnproblemer, føler seg mer ensomme, drikker mer alkohol og er mindre organiserte på fritida enn elever som bor hjemme.

Gruer seg til gymmen

Elevene er også spurt om kroppsøvingsfaget, og svarene tyder på at ganske mange gruer seg til timene. Det gjelder særlig jenter og elever på yrkesfaglig utdanningsprogram. Dette varierer mye fra skole til skole. Ved ti av de 16 skolene oppgir mer enn en fjerdedel av ungdommene at de gruer seg til gymmen.

Rapporten Ung i Nordland er i hovedsak beskrivende. Den viser svarfordelinger og enkle sammenhenger, men bidrar i liten grad med forklaringer.

 -  Dette med kroppsøvingsfaget er noe av det vi kunne tenke oss å forske mer på, sier Therese Andrews, prosjektleder for rapporten.  Andre aktuelle temaer for videre forskning er hverdagslivet til ungdom som bor på hybel, og hva som ligger bak det mønsteret for fysiske og psykiske plager som kommer fram i studien.

Noen andre funn fra rapporten:

  • Fire prosent røyker daglig, 25 prosent snuser daglig. 
  • Sju prosent av deltakerne er selv blitt mobbet. Dette er mer enn dobbelt så høy andel som dem som oppgir at de har vært med på å plage andre.
  • Få av dem som har plager, bruker helsesøster som samtalepartner. 
  • Fire av fem elever er fysisk aktive i så stor grad at de blir andpusten eller svett en til to ganger i uka. 
  • Noe over halvparten av ungdommene har planer om å ta høyere utdanning. Andøy vgs, Aust-Lofoten vgs og Narvik vgs har høyest andel elever med ambisjoner om å ta lang utdanning.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA – har ansvar fir Ungdata-undersøkelsene sammen med sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet og KS. Ung i Nordland baserer seg på disse dataene. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2013.

Last ned rapporten. (PDF, 1MB)

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen (Ap) sier på fylkeskommunens nettsider at materialet skal brukes som grunnlag for å utforme politikk rettet mot ungdommer i Nordland. Blant annet vil kunnskapen være viktig for Opptrappingsplan for helsefremmende skole, videreutvikling av Klara Klok og innføring av en mobbeombudsordning.

 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern