Godt å være gammel på bygda

Livet som gammel på bygda er bedre enn sitt rykte. Foto: Arild Storaas
Livet som gammel på bygda er bedre enn sitt rykte. Foto: Arild Storaas

Fraflytting. Forgubbing. Mangel på servicetilbud. Når distriktskommunene omtales i media, er tonen ofte trist. Men nå kan forskere avkrefte myten om den døende bygda.

– Bildet som tegnes er for enkelt, for negativt og for ensidig, sier seniorforsker Trond Bliksvær ved Nordlandsforskning, som er en av forfatterne av rapporten «Et godt sted å bli gammel - En studie av aldring i rurale kommuner».   

I rapporten beskriver forskerne et mer positivt bilde av distrikter og aldring.

– Vi skal ikke legge skjul på at distriktene har sine utfordringer, men når man snakker med folk som bor der, ser vi at det også finnes løsninger i de små, lokale samfunnene.

 


Seniorforsker Trond Bliksvær. Foto: Morten Ovesen 

 

Fra byrde til ressurs
Nøkkelen til suksess er i stor grad de eldre selv.

– Det finnes ofte gode løsninger i samarbeid mellom det offentlige og det frivillige. Eldre bidrar ofte til frivillighet, og disse samarbeidsløsningene vil bli stadig viktigere, sier Bliksvær.

– Særlig i små kommuner der alle kjenner alle, finnes det mange muligheter og mange felles arenaer å møtes på, som kafeer, lag og foreninger, biblioteker, bygdedager og konserter.

Forskerne fant også ut at tilgang til en by i nærheten, er en viktig del av det gode, rurale liv. For de som bor på bygda, har ikke tenkt å oppholde seg der alle dagene i året.

– Å vite at du har muligheten til å oppsøke byen er viktig, slik at du kan benytte byens tilbud hvis du får lyst til det, sier Bliksvær.

– Koblingen til byen gjør at man kan leve urbant når man ønsker det, for så å trekke seg tilbake til bygda.


Transport essensielt
Men å realisere mulighetene som ligger i nærmeste by, avhenger av at en annen viktig faktor er på plass, nemlig transport.

– Viktigheten at et godt transporttilbud er på mange måter undervurdert, fordi det er helt sentralt for bygda som attraktivt bosted på de fleste områder, understreker Bliksvær.

– Et velfungerende transporttilbud er en viktig brikke dersom fremtidens distrikter skal kunne bli aldersvennlige.


Ulike forutsetninger og løsninger
Rapporten trekker også frem den viktige og krevende rollen ledere i distriktskommuner innehar.

– De må ta hensyn til krav ovenfra til politikk og politiske ideal som skal gjennomføres, for eksempel satsing på velferdsteknologi, forklarer Bliksvær.

– De sentrale påleggene, føringene og idealene må balanseres med lokale behov, muligheter og utfordringer.

For det er lokalkunnskapen, kjennskapen til hvert enkelt menneskene og deres ressurser, som er nøkkelen til å løse utfordringene.

– Fra statlig hold må det unyttes bedre at rurale kommuner har unike forutsetninger som kan utnyttes bedre for å løse utfordringene som knytter seg å skape aldersvennlige lokalsamfunn i fremtiden, sier Bliksvær.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern