Forebygges nye lovbrudd med straff uten fengsel?

Forskerteamet: Therese Andrews, Ann Kristin Eide og Clara Luckner Strømsvik.
Forskerteamet: Therese Andrews, Ann Kristin Eide og Clara Luckner Strømsvik.

Hvordan fungerer de nye alternativene til fengselsstraff for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år? Det skal forskere fra Nordlandsforskning finne ut av.

Nordlandsforskning går nå i gang med et prosjekt hvor de skal undersøke hvordan nettopp ungdomsstraff og ungdomsoppfølging fungerer. Prosjektet varer fra 2014 til 2016, slik at forskerne får fulgt ungdom gjennom hele oppfølgingsforløp, og studert prosesser knyttet til oppstarten.

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som ønsker kunnskap om de nye strafferettslige reaksjonene overfor unge lovbrytere, som ble satt i verk 1. juli i 2014.

Fra forbryterskole til forebygging?

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er nye strafferettslige reaksjoner som brukes overfor lovbrytere mellom 15 og 18 år. Dette i tråd med Barnekonvensjonens krav om at fengsel for barn kun skal brukes i spesielle saker når andre alternativer er funnet utilstrekkelige. Fengselsstraff blir også betegnet som en lovbryterskole av mange. Målsettingen med de nye alternativene er å hindre gjentakende lovbrudd/hindre tilbakefall, og det er ett av de spørsmålene forskerne skal finne svar på.

Gjenopprettende prosesser – gir konflikten tilbake til eierne

Seniorforsker Ann Kristin Eide er prosjektleder, og er en av de som har forsket mest på gjenopprettende prosesser og Konfliktråd i Norge.

- Et viktig element i Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er såkalte gjenopprettende prinsipper, hvor utgangspunktet er at konflikten skal gi tilbake til sine rettmessige eiere. Forsoning, reparasjon og følelsesmessig avslutning er begrep som ofte brukes i forhold til Konfliktrådsmøter, så vel som "det å gjøre opp for seg", forteller Eide. Dialog står sentralt.

I både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging opererer man med både gjenopprettende møter og oppfølgingsteammøter.  På gjenopprettende møter, ledet av en megler fra konfliktrådet, møter lovbryter offeret, og andre personer som har vært berørt av det som har skjedd. I oppfølgingsteamet defineres tiltak i dialog med lovbryter, som skal bidra til å forhindre ytterligere lovbrudd. Forskerne vil blant annet delta på slike møter. I tillegg vil lovbrytere og offer intervjues og følges opp i etterkant av møtene.

Forskerne skal også snakke med aktører på ulike nivå i systemet, blant annet meglere, ungdomskoordinatorer, konfliktrådsledere, politi og påtalemyndigheter, representanter fra kriminalomsorgen, og andre som deltar i oppfølgingsteamet eller prosessene rundt.

Virker loven som den skal?

Lærdommen som forskerne finner skal blant annet danne grunnlag for å skape en "beste praksis " på området.

Les mer om prosjektet som ledes av Ann Kristin Eide fra Nordlandsforskning. Med seg på forskerlaget har hun Therese Andrews og Clara Luckner Strømsvik.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern