Et stort barnevern er ikke nødvendigvis et godt barnevern

Therese Andrews og Bjarne Lindeløv med rapporten om interkommunalt barnevern.
Therese Andrews og Bjarne Lindeløv med rapporten om interkommunalt barnevern.

Et større fagmiljø er en viktig grunn til at mange kommuner samarbeider om barnevern. Forskerne Therese Andrews, Bjarne Lindeløv og Annelin Gustavsen fra Nordlandsforskning, har studert disse samarbeidene. De finner at kvalitet i barneverntjenesten ikke nødvendigvis henger sammen med størrelse på tjenesten.

- I hovedsak finner vi at de interkommunale barneverntjenestene fungerer godt, sier prosjektleder Therese Andrews. Men vi ser også noen utfordringer. En av utfordringene handler om at brukerne av tjenesten fremdeles er desentralisert selv om barnevernet sentraliseres eller samles i en kommune. I flere samarbeidsregioner er det store geografiske avstander, påpeker Andrews. Dermed går mye av arbeidstiden med til reising. Om barnevernsarbeideren bruker store deler av dagen på å kjøre til brukeren, sier det seg selv at det blir mindre tid til faglig arbeid.

Dette viser også svar fra barnevernslederne som har deltatt i undersøkelsen. Nesten 40 % av dem oppgir at tid til transport går utover det barnevernfaglige arbeidet.

Forskerne har intervjuet ansatte ved Fylkesmannsembetene som har ansvar for barnevernet, og alle lederne for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. De har også sendt spørreskjemaer til alle rådmennene og barnevernslederne i de samarbeidende kommunene.

202 kommuner har interkommunalt barnevern

I alt er det 202 kommuner som samarbeider med andre kommuner om barnevern, og det er 63 slike samarbeid i hele landet. Samarbeidene er ulikt organisert og kommunene som har slikt samarbeid, har ulik størrelse. To eller tre kommuner i samarbeidet er mest vanlig, men det finnes samarbeid med opptil syv kommuner. Vanligvis er en kommune vertskommune for samarbeidet og tjenesten er lokalisert der.

- Rådmennene i vertskommunene er i noe større grad fornøyd med samarbeidet og med barnevernet, enn rådmennene i samarbeidskommunene, sier Bjarne Lindeløv. Rådmennene i samarbeidskommunene er for eksempel mindre fornøyd med informasjonsflyten og de har mindre kontroll med utgiftene til barnevern. De mener også at barnevernet er for lite med i tverrfaglig samarbeid med for eksempel politi, helsestasjon, skoler og barnehager i kommunene, forteller Lindeløv.

God ledelse viktigere enn størrelse

- Blant de vi har snakket med, er det bred enighet om at større barnevern ikke betyr at barnevernet blir bedre. Etter deres erfaring blir ikke kvaliteten på tjenesten alltid bedre selv om antall ansatte øker. Mange er også bekymret for at barneverntjenesten kan bli for stor.

- Når det blir veldig store tjenester ser de flere ulemper enn fordeler. For eksempel blir det flere ledernivåer, mer møtevirksomhet, mindre oversiktlig, og det blir ofte lenger reisevei til de som trenger tjenestene og lokalkunnskapen går tapt. De er derfor opptatt av at større barnevern ikke må brukes ukritisk som argument i debatten om kommunesammenslåing. Nettopp størrelse på barnevernet trekkes fram av politikere som grunn for at kommuner bør bli større. Flere peker derimot på at god ledelse av barnevernet er vel så viktig som størrelsen på barneverntjenesten, sier Andrews.

Trenger kompetanse for de sammensatte sakene

Forskerne finner at barnevernet har god kompetanse på kjerneområdene i barnevernet, men mangler kompetanse på de mer sammensatte sakene. De områdene som er mangelfullt dekket er kompetanse i bruk av ulike kartleggings- og utredningsmetoder, flerkulturell problematikk, rusproblemer, voldsproblematikk og samtaler med barn. Forskerne skriver at kompetansebehovene beskrives likt uavhengig av størrelse på tjenestene.  

Forskerne har gjennomført studien på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Les hele rapporten: Interkommunalt samarbeid om barnevern i Norge – En kartlegging av erfaringer.

Fakta:

Fordeler med større enheter:

  • Større fagmiljø
  • Mulighet for større bredde i kompetanse
  • Mulig å fordele saker på flere
  • Unngår at barnevernsansatte har for nære relasjoner til brukerne
  • Mindre sårbare for fravær

Ulemper:

  • Mer byråkrati, flere ledernivåer, flere møter
  • Taper nærheten til brukere og lokalmiljøet
  • Lokalkunnskapen går tapt
  • Fragmentering av tjenesten som igjen fører til mindre oversikt
  • Mindre tverrfaglig samarbeid
  • Mindre tilgjengelighet til tjenesten i de ulike kommunene
  • Store geografiske avstander gir mindre tid til barnevernsfaglig arbeid

 

 

 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern