Language

"Bygdeskolen gir bedre helse"

Fra Klassekampen 3. juli 2018.
Fra Klassekampen 3. juli 2018.

Denne kronikken fra vår forsker Annelin Seppola sto først på trykk i Klassekampen 3. juli 2018.

Overvekt og inaktivitet er store utfordringer for folkehelsen. Vår forskning tyder på at det kan være grunn for å forske videre på om det ligger en helsegevinst i å beholde bygdeskolen. Aldersblanding, trygghet og gode utearealer er viktige årsaker.



Seniorforsker Annelin Seppola. Foto: Morten Ovesen
 

Gjennom to år har forskere ved Nordlandsforskning fulgt to skoler i Alstahaug kommune i et prosjekt der målet er å innføre økt fysisk aktivitet i skolen. Den ene skolen, Sandnessjøen ungdomsskole, er en ren ungdomsskole med omtrent 260 elever og den andre skolen, Søvik oppvekstsenter er en fådelt skole som har omtrent 80 elever fra 1. til 10. klasse, og barnehage. Vi gjennomførte intervjuer med elever og ansatte om deres synspunkter på hvordan skolene gjennomførte fysisk aktivitet.

Selv om to år er for kort tid og to skoler et for lite utvalg til å trekke konklusjoner som kan generaliseres, gjorde vi funn som pekte i retning av at forholdene for å lykkes med fysisk aktivitet på skolen er bedre lagt til rette på en liten, fådelt skole der elever leker sammen på tvers av aldersgrupper, enn på en stor ungdomsskole der elevene er ferske. Å starte på en ny skole der man ikke kjenner alle sine medelever kan være en hard overgang, og vår forskning gir inntrykk av at dette ikke stimulerer til deltakelse i fysisk aktivitet. Redselen for oppmerksomhet kan føre til at noen trekker seg unna aktivitet. Dette gjelder spesielt i idrett, ettersom elever som er kjente med idretten lett blir dominante.

Det er velkjent at barn er lettere å engasjere i fysisk aktivitet enn ungdommer, og flere studier peker på at aktiviteten blant ungdom synker idet de starter på ungdomsskoletrinnet. Vår studie viser at ungdommer virker å være lettere å engasjere i aktivitet når de befinner seg i et miljø som de forbinder med lek og aktivitet, enn hvis de flyttes til et ukjent miljø. Aldersblandingen på bygdeskolen kan også ha den effekten at aktivitetene ‘ufarliggjøres’, mener en av våre informanter.

Det foreligger lite forskning på forskjeller i fysisk aktivitet på rene ungdomsskoler kontra kombinertskoler, og det er behov for videre forskning.  En relevant studie av Limstrand (2003), finner at ungdommer som går på rene ungdomsskoler i mindre grad er fysisk aktive, og ønsker mindre aktivitet, enn ungdommer som går på kombinertskoler. En av forklaringene på dette kan ligge i at kombinertskoler ofte har bedre uteområder, som er tilfelle i vår studie.

I en tid med økt bevissthet om betydningen av helse, har et flertall av representantene på Stortinget gått inn for at alle skoler skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. Samtidig legges det ned flere små skoler, og «bygdeskolen» er i ferd med å bli et sjeldnere fenomen. I vår forskning finner vi grunn til å tro at lek og fysisk aktivitet har best levekår der barn og unge leker sammen i trygge miljø. Dette kan gi tilhengerne av bygdeskolen har et ytterligere argument mot nedleggelse av de små skolene: vi investerer i ungdommers helse ved å la dem fullføre skolegangen på små skoler i distriktene.

Annelin Seppola, seniorforsker Nordlandsforskning 
 

Referanser: Gustavsen, Annelin og Strømsvik, Clara Luckner (2018): «Den viktigste faktoren er hverandre! Sluttrapport fra prosjektet ‘mer fysisk aktive elever i skolen (PDF, 3MB)», NF-Rapport 1/2018. Bodø: Nordlandsforskning)

Limstrand, T. (2003), «Tarzan eller sytpeis? En undersøkelse om fysisk aktivitet på ungdomsskoletrinnet,» Nordland Fylkeskommune)

 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern