Bilen står i veien for miljøvennlig transport

Infrastrukturen i byene er som regel tilpasset bilistene, ikke syklistene. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe / nordnorge.com
Infrastrukturen i byene er som regel tilpasset bilistene, ikke syklistene. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe / nordnorge.com

Bilen bestemmer i stor grad hvordan bytrafikken planlegges. Kollektivtransport, syklister og gående kommer i andre rekke.  

En ny rapport fra Nordlandsforskning undersøker barrierer for gjennomføring av tiltak som gir mer miljøvennlig transport i tre byer i Norge – Bodø, Bergen og Trondheim. Bærekraftig forflytning i byene er et felles politisk mål, men det er fremdeles langt igjen før visjonen er oppfylt. Hvilke hindre står i veien?  

– En viktig årsak er at bilkulturen står veldig sterkt. Det planlegges først for bil, deretter for gående og syklende, sier seniorforsker Kjersti Granås Bardal ved Nordlandsforskning.  

– Dette skyldes at planleggingsverktøyene har sterkt fokus på bilen og at verktøyene som viser hvordan byen kan gjøres bra for syklister og gående, er mangelfulle.

I Trondheim og Bergen begynner bilkulturen etter hvert å utfordres av mer bærekraftig tankegang, men det gjelder bare i bykjernen. I omlandet står bilen fortsatt sterkt, slik den gjør i Bodø.   

– I Bodø har man vært vant til å kunne kjøre fra dør til dør, og denne reisemåten vinner fortsatt på reisetid og komfort.

Risikerer upopularitet 
Bilkulturen er ikke det eneste hinderet, økonomi er også med på listen. Mens små byer som Bodø sliter med å finansiere prosjekter som fremmer mer miljøvennlig transport, har større byer som Bergen og Trondheim en gunstig avtale med staten.  

– De såkalte bymiljø- og byvekstavtalene gjør at staten delfinansierer miljøvennlige transporttiltak i de største byene. Disse avtalene gjør det lettere for disse byene å investere i miljøvennlige tiltak, forteller Bardal.  

Ellers er det gjerne de kontroversielle bompengene som må på banen for å realisere større vegprosjekter. Politikere som foreslår slikt, løper risiko for et dårlig valg.

– Dette gjør at risikoen for politisk upopularitet kan være en barriere for å få til mer miljøvennlig transport, sier Bardal.

Noen tiltak som skal gi mer miljøvennlige løsninger kan møte motstand, men det er ofte bare i starten.

– Vi ser at det å gjennomføre prøveordninger er en god idé. Å teste ut en upopulær løsning i mindre skala, gjør at motstanden etter hvert reduseres. Folk er i utgangspunktet skeptisk, men venner seg til den nye løsningen, ikke ulikt det som skjedde med røykeloven.

Felles mål og strategier
En annen fartsdump er ansvarsfordelingen mellom ulike aktører – kommunen, fylket og staten – når det gjelder transportsystemet. Det er ikke alltid at denne trioen snakker godt sammen.  

– Busstilbudet er for eksempel kjempeviktig for kommunen, mens det er fylkeskommunen som har ansvaret. Det er behov for en arena der de ulike aktørene kan møtes og utveksle kunnskap, sier Bardal.  

Bypakkene og bymiljø-/byvekstavtalene har vist seg å utgjøre nettopp slike arenaer.  

– I Bypakkene og bymiljø- og byvekstavtalene etableres det organisasjoner på tvers av de etablerte etatene. Dette gjør det lettere å få til samhandling og kunnskapsoverføring. Her utarbeides også forpliktende mål og strategier, sier Bardal.

Ønsker mer feiring
Å være god på informasjon er også viktig. Forskerne trekker frem Trondheim som et eksempel til etterfølgelse.

– Her har de vært god på å fortelle om hva de gjør og hva man får igjen for bompengene.

I Trondheim har de dessuten vært opptatt av å feire også de miljøvennlige tiltakene.

– Her feirer de åpningen av en ny sykkelveg like mye som man gjerne feirer åpningen av en ny veg, forteller Bardal.

 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern