Language

Bedre forståelse i møte med strafferettspleien

illustrasjonsbilde

Personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan lett bli misforstått i møte med politi og rettsvesen.

Men grunnleggende kompetanse i tjenestene og enkle tilpasninger kan bidra til å bedre problemet. Det viser forskningsrapporten «Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling», som Nordlandsforskning har vært med på å utarbeide.  

Kognitive funksjonsnedsettelser er en fellesbetegnelse for en rekke diagnoser, tilstander og grader av funksjonstap knyttet til hjernens funksjoner. Psykisk utviklingshemming, alvorlig hjerneskade, demens og følger av alvorlige psykiske lidelser er tilstander som hører inn under denne definisjonen og som kan skape utfordringer i møte med politiet, domstolene og påtalemyndighetene.

– Våre funn viser at en tredel av alle i politiet anser at de har relativt hyppig kontakt med personer med kognitive vansker, det vil si noen ganger i måneden eller oftere, forteller seniorforsker Terje Olsen ved Nordlandsforskning.

– At folk har slike vansker, går ofte under radaren. Folk kommer ikke med en tydelig merking, og bruker heller mye tid og krefter på å skjule at de har denne typen problemer.



Terje Olsen. Foto: Morten Ovesen
 

Første møtet viktig
–Fagpersoner i strafferettspleien som vi har intervjuet, refererer til at de kjenner til saker som kunne gått feil. Først og fremst gjelder dette de mindre sakene, sier Olsen.

– Det første møtet med politiet og rettsapparatet er viktig. Det er her brikkene legges, og eventuelle feil kan forplante seg videre gjennom systemet.

I forskningsrapporten foreslås det tiltak som kan bedre situasjonen. Mange av dem er enkle og effektive.

– Det handler om at politiet må være oppmerksomme på at de møter folk med kognitive vansker. De må bruke et enklere språk og ta seg bedre tid, forklarer Olsen.

Sprer forståelse
Bruk av tiltropersoner, vitnestøtte og hjelpemidler til å understøtte kommunikasjon er også eksempler på tiltak som kan være gode bidrag, sier Olsen.

En tiltroperson er noen man stoler på og som kan hjelpe eller støtte vedkommende som trenger det.

– Dette handler om relativt enkle ting, som ikke behøver å ta mye tid eller krefter, men som bidrar til at terskelen for å bli forstått og ivaretatt bygges ned, understreker forskeren.

– En viss oppmerksomhet og bevissthet om denne tematikken i politiet og domstolene er dessuten viktig.

Unikt samarbeid
Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av et forskningsprosjekt som har dratt nytte av et nytt og unikt samarbeid mellom forskere, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen.

– Vi spurte oppdragsgiveren vår Bufdir om de kunne invitere inn andre aktuelle instanser i prosjektet. Alle ønsket å være med. Samarbeidet har fungert utmerket og Robert Envik i Domstoladministrasjonen har sågar tatt del i både forskningen og rapportskrivingen, sier Olsen.

– Samarbeidet mellom forskerne og de sentrale aktørene i feltet har bidratt til å sikre at de spørsmålene som er stilt treffer det som oppleves som sentrale utfordringer.

Studien er gjennomført på oppdrag fra Bufdir. Forfatterne bak rapporten er Terje Olsen (Nordlandsforskning), Patrick Kermit (NTNU Samfunnsforskning), Nina Christine Dahl (Tromsø kommune), Erik Søndenaa (NTNU og St. Olavs hospital) og Robert Envik (Domstoladministrasjonen).

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern